Lenger vekk kommer man ikke!

Siste dag i Brisbane!

2010-06-23T16:51:00.000-07:00

Internett har vært litt kranglete de siste dagene, men nå er det oppe og går igjen, så jeg får vel skrive et siste innlegg før vi forlater Australia. Nå begynner det å bli klart til avreise, pakkinga er så og si unnagjort, og det kommer en fyr og henter alt vi ikke skal ha med til Asia (inkludert pc'ene) i ettermiddag. Det ble en tung affære!

Jeg har min siste eksamen klokka kvart på seks i ettermiddag, i kveld bestiller vi pizza, og i morgen formiddag forlater vi Brisbane for å dra til Darwin. Der skal vi tilbringe en natt, før vi drar videre til Ho Chi Minh i overimorgen. Vi har planlagt å tilbringe ca tre dager i hvert land; Vietnam, Kambodsja, Thailand og Singapore. Det blir et maraton av en tur gjennom det sørlige Asia, men jeg tror det blir veldig spennende og gøy!

Det er ganske rart at vi skal forlate Australia nå, og kanskje kommer vi aldri tilbake. Litt vemodig, kanskje, men vi gleder oss begge til å komme hjem nå.

Vi lander på Gardermoen klokka 11 den 10. juli, vi sees der! :D

- Marthe :)

Her er noen bilder fra Mt. Coo-tha, et fjell i Brisbane vi dro på tur til forrige lørdag. Fin utsikt!

Utsikt over Brisbane, vi kunne nesten se huset!

Vi gikk ned fra fjellet, og fant en "aboriginer-sti" med "aboriginer-kunst".

Høyt tre!

Det dukker opp mange pene blomster vinterstid i Australia!

Jeg aner ikke hva noen av dem heter, men fine er de!

22!

2010-06-17T16:40:00.001-07:00

Ingen stor markering av dagen, det er tross alt eksamener både her og der.

Men min snille og vakre kjæreste bakte brownies til meg, og jeg fikk fin presang; en rubiks kube (Henrik har nemlig lært meg å løse dem), og et nydelig opal-smykke i hvitt gull.

På kvelden gikk vi til en restaurant borti høgget og spiste deilig middag. Den glemte vi å ta bilde av, (selv om Henrik tok bilde av matrestene) men jeg kan love at det var godt, og at desserten også var det!

Neste happening som står for tur er eksamen for meg i morgen tidlig klokka åtte (ja, det er på en lørdag!), etter det skal vi ta en tur til Mt. Coo-tha, et fjell som egentlig ligger ganske nærme byen og som det skal være flott utsikt fra, som vi ennå ikke har vært på. Nå må vi benytte anledningen før det er for sent - det er bare en uke til vi forlater Brisbane!

Marthe :)

Tenke først, handle etterpå?

2010-06-14T18:56:00.000-07:00

Jeg lagde nettopp lunch. Det var en skive med sjokoladepålegg og peanøttsmør (som i seg selv kan diskuteres om er godt eller ikke, men jeg skulle nå spise det uansett), og jeg kom til å bruke samme kniv som Henrik. Han hadde nettopp laga en kreasjon av en skive bestående av hvitløkssmør, blåmuggost, chedder og skinke. Jeg bryr meg sjeldent om hvilken kniv jeg bruker, men akkurat i dette tilfellet burde jeg tenkt meg om. Sjokoladepålegg med hvitløkssmak er rett og slett vondt! Noen ganger bør man tenke seg om to ganger før man gjør ting.

Det gjelder viktigere ting enn valg av kniver også. Det er oppbruddstid for oss nå, men massevis av ting som skal ordnes. Og vi skal til Asia. Det blir en stadig dyrere tur, vi kunne helt klart ha tenkt litt mer før vi begynte å ordne ting slik at vi hadde alle fakta på bordet og kunne gjort en vurdering før vi begynte å bestille ting.

Flyturen i seg selv ble dyr. Vi skal fly fra Brisbane til Darwin den 25.6, og fra Darwin til Ho Chi Minh i Vietnam dagen etter. Jeg mener Henrik sa det kom på 4-5000 norske på hver av oss. Dessuten må vi avbestille turen fra Brisbane til Singapore den 9. juli. Vi kommer jo til å være i Singapore da, og har ikke bruk for den billetten. Faktisk MÅ vi avbestille, for møter vi ikke opp kanselleres HELE turen, og da står vi der i Singapore. Avbestilling av billett - 1000 NOK hver.

Så er det hjemsending av bagasje. Dette måtte vi ha gjort uansett, men nå er det snakk om ganske mye bagasje, ettersom vi ikke skal ha med oss noe særlig til Asia. Det er ikke så lett å sende bagasje heller, og ikke så billig. Jeg tipper det kommer til å koste 2-3000 kroner å sende med fly. Alternativet er båt, men det tar sånn ca tre måneder, og ingen av oss kan være uten PC'er og andre deler av bagasjen så lenge.

Det er Henrik som tar seg av mesteparten av planlegginga.

Alt i alt ikke så oppløftende. Henrik er veldig misfornøyd med å bli blakk, og jeg må innrømme jeg kjenner et visst ubehag ved å ikke ha noe penger igjen når vi kommer hjem. Jeg som har hatt en god buffer på sparekontoen helt siden jeg begynte å jobbe.

Men dette er en once-in-a-lifetime opplevelse, hele dette halvåret har vært det. Alt det vi har sett, gjort og opplevd! Klart det koster! Det viktigste er at vi har penger nok til å få oss selv, og tingene våre, trygt hjem. Det har vi, og når vi kommer hjem får vi ta det derfra. Skattepenger, feriepenger, lønninger, studielån og tilbakebetaling av australske skattepenger for Henrik's del; vi kommer til å klare oss i tiden som kommer også.

Hva er poenget med å spare hvis man ikke har noe å bruke det på? Å se verden er helt klart noe jeg kan ofre en del tusenlapper på. Dessuten - Asia er grisebillig!

Se så glad, selv om det er eksamen i dag!

- Marthe :)

Eksamenstid...

2010-06-11T02:39:00.000-07:00

Nå om dagen skjer det ikke mye her hos oss. Jeg har fire eksamener fra og med neste onsdag, og tiden går stort sett med til å repetere og forberede disse. Jeg er ikke urolig for noen av dem egentlig, men forberedes må de likevel. Egentlig har resultatene mine dette semesteret vært helt akseptable, men nå har jeg jo jobba (for?) mye også.

Henrik varter meg opp, det er egentlig ganske deilig å ha en arbeidsledig kjæreste som lager snasne lunsjer og kommer med tekopper i fleng. Nå er det jo en gang slik at ingen blir rike av å gå hjemme, og nå begynner det å bli mindre penger på kontoene våre. Det skal nok gå finfint, vi går ikke konkurs. Men ingen av oss har hatt så lite penger som vi har nå på lenge (sparefriker begge to tror jeg), og med Asiatur som neste ting på lista blir det nok godt å komme i jobb igjen fra midten av juli.

Det er mye som skal ordnes nå som avreise faktisk begynner å nærme seg. Hjemsending av bagasje, planlegging av tur, ordning med avgangs-dokumenter fra UQ (samt eksamen...), det er nok å drive med selv om det ikke er så mye å blogge om!

Det er jo verdt å nevne at på Stones Corner, det lille søte tettstedet vi bor ved, er det noen som strikker "ting-varmere" og annet rart og henger rundt overalt. Vi snakker lyktestolpe-varmere, sykkelstativ-varmere, "klesvask", og her om dagen; noen nydelige små roser de hadde klistra på en benk.

Men selv om dagene går mye i ett for øyeblikket hadde vi en hyggelig grillkveld med venner fra både her og der (les: Skandinavia og Australia + en franskmann). Det skal bli rart å dra herfra om ikke så lenge. Likevel, med så mye spennende som skjer for oss i Oslo til høsten vil jeg ikke gå glipp av det for noe i verden.

Og været? Vel, det er mer eller mindre skyfritt mesteparten av tiden, men likevel var det bare 15,5 grader i huset i dag morges. Jeg tror definisjonen av vinter ikke har noe med kulde ute å gjøre; det er vinter hvis det er kaldt inne!

-Marthe :)

Oooo, du skal få krabbe krabbe krabbeklooo....

2010-06-04T18:38:00.000-07:00

Nå er all undervisning avsluttet, alle oppgaver levert og det er bare eksamener (4 i tallet) igjen før nesen vendes nordover.

Dette feiret vi i går med å dra på en kinesisk restaurant i Chinatown hvor de hadde mudderkrabbe på tank.

Mudderkrabbe er ikke helt lik den krabba man finner i Norge, den har svømmeføtter!

I Australia får man bare fange hannkrabber, så vår utvalgte krabbe for kvelden var gigantisk og ikke så veldig kjøttfull. Dyr var han også. Og veldig, veldig god.

Dere som ikke skjønner tittelen på innlegget kan finne oppklaring ved å trykke her:

Marthe :)

Sydney

2010-05-27T22:27:00.000-07:00

Vi dro til Sydney for å hilse på noen rare gutter vi møtte i Byron bay, ei norsk studievennine av Marthe, og selvfølgelig for å se på de fine tinga de har på den kanten av kontinentet. Før vi dro kjøpte vi noen "vouchere" som skulle gi oss billigere(les "gratis") opphold på alle Nomads hosteller, vi har hatt litt problemer med å bli kvitt disse, særlig fordi man bare kan bruke de to netter på rad. På Nomads West End Backpacker Hostel i Sydney visste de derimot ikke dette og vi fikk bruke de for fire netter, jaj. Da var det eneste problemet udregelige og unødvendige engelske gutter som bodde på rommet vårt. De presterte faktisk å snakke og synge om alt de gjorde på badet(les toalettet), selvom kompisen ikke hørte på.

Vi kom frem så sent på torsdag at vi ikke hadde tid til å gjøre annet enn å sove. Fredag morgen gikk med på frokost, parker og når de begynte å regne var vi på et kunstmuseum og fant ut at vi var på sånne alt for sjeldent. Sydney har en veldig fin botanisk hage som er full av fruktflaggermus som fløy veldig lavt.
Jeg prøvde forgjeves i ett kvarter å få ett bilde av en av de som fløy rett over meg. Den botaniske hagen ledet oss rett til Operaen og vips hadde vi to turistting å hake av på lista!

Marthes vennine møtte vi senere på kvelden i en hotellbar litt uttafor sentrum. Det var en veldig fin pub med $10 for all mat, og god var den også. Baren hadde også øl og vi drakk denne. Vi beveget oss videre til et annet og ett tredje sted, møtte de rare guttene fra Byron og ei jente som skal på utveksling i Norge. Bildet er fra guttedoen på det andre stedet. Den var helt tagga ned, overalt. Marthe forteller at jentedoen var ganske pen med blomster og duftlys.

Dagen etter våknet vi med ikke helt sammarbeidsvillige kropper og en vill lyst etter akvarium. Etter frokost dro vi derfor til Sydney Aquarium som vi hadde fått sterkt anbefalt av en rar fyr fra Sveits på en strand i regnskogen. Det var ett veldig fint akvarium.

Lørdag kveld dro vi ut for å møte en av de rare guttene fra Byron, som bor i en del av Sydney kalt Manly, det var ikke så hyggelig med alle vennene hans vi ikke kjente og vi endte på en rolig kafè og tok en tidlig kveld.

Søndag møtte vi igjen de rare guttene fra Byron, som bor i Manly, og stakk ut på en øy som minnet mistenkelig om FMV. Der hadde de en bianual kunstfestival som varte i to måneder. Ganske creepy greier. Mye av kunsten var faktisk direkte ekkel. Jeg ble gjennomvåt og vi dro til Manly. Ganske manndig sted med fire iskremboder som het Copenhagen uten å ha Dansk iskrem. På ferga på vei dit fant vi ut at det var derifra man hadde best utsikt over byen.

Søndag kveld dro vi til Central Tower/Sydney Tower eller hva det nå heter for å spise dyr mat. Det viste seg etter at vi hadde kommet oss opp på "Viewing Deck" at man måtte ned igjen for å betale depositum på $40 for å slippe opp å se på Ala Carte menyen. Vi spiste sushi på vei tilbake til vandrerhjemmet.

Mandag så vi på krokodiller. Denne dyrehagen var ikke like hyggelig som de vi har vert i før. Dyra så veldig ut som om de hadde gitt opp på livet. Vil ha med meg en koala hjem fordet. Kanskje det holder hvis jeg skaffer meg en slange og en skillpadde?

Mitt første skikkelige blogginnlegg ble rart..

-Henrik

Psykologi = matte?

2010-05-18T21:34:00.000-07:00

Jeg har aldri vært noe mattegeni. Det er ikke det at jeg ikke er i stand til å forstå tall og formler, men jeg har alltid måttet jobbe litt ekstra med tall, og jeg liker rett og slett ikke å regne. Derfor sluttet jeg med matte da jeg fikk mulighet til det, og satset på en akademisk karriere som ikke innehold andre tall enn sidetallene i tekster.

Da jeg først skulle begynne å studere var psykologi profesjon et av alternativene jeg vurderte. Jeg vurderte dessuten å studere i Danmark, men der trenger man visst matte for å studere psykologi. Det var kanskje en av grunnene til at jeg endte opp i Oslo. Litt psykologi ble det uansett, og det viste seg tidsnok at tallbehandling er høyst tilstedeværende i studier om menneskets indre og oppførsel. Jeg hadde psykologi-statistikk i Oslo i fjor, og var mer enn en gang frustrert over de rare formlene som folk må bruke når de driver psykologisk forskning. Men i fjor slapp jeg å gjøre det selv!

Akkurat nå burde jeg sittet og tuklet med alle tallene i mitt eget eksperiment, men nå er jeg lei. De er jo helt håpløse, alle disse tallene, jeg skjønner nesten ingenting. Det som er mest frustrerende er at jeg i håp om å slippe å bruke mye tid på regning overlot utregningene til de andre på gruppa mi. Svarene fikk jeg servert som vedlegg på e-post (jeg var tilstede og hjalp til da det ble regnet som verst, men jeg forstod ikke så mye og holdt meg derfor i bakgrunnen). Alt var vel og bra helt til jeg fant ut at tallene var litt ekstra rare. Såpass forstår jeg nemlig, og hadde jeg hatt tekstboka mi fra i høst skulle jeg nok klart det like lett som de andre, for det er nemlig ikke de verste formlene, bare man gjør seg kjent med dem. Når jeg derimot ikke har vært med på utregningen kjenner jeg ikke tallene, og må jobbe fælt med å sjekke om svarene er rette eller gale. Jeg har jo ingen garanti for at de andre gjorde det riktig.

Så nå har jeg sittet og knotet i lang tid, og jeg tror det blir riktig. Men moralen er og blir den samme; det enkle er langt i fra alltid det beste. Hadde jeg bare deltatt litt mer aktivt hadde jeg kanskje ikke sittet og dratt meg i håret nå (og Henrik kan ikek hjelpe meg. Selv om han liker tall mye bedre enn meg ville jeg brukt mer tid på å forklare ham hva, hvordan og hvorfor enn det tar meg å gå over resultatene gruppa).

Uansett er det ikke så farlig om det blir litt feil, gjør jeg de teoretiske delene av oppgaven riktig (og det gjør jeg nok) stryker jeg ikke selv om det er litt kludder med tall. Og jeg trenger bare å stå. Dessuten får jeg en nyttig erfaring til jeg kommer tilbake til Oslo til høsten og skal ha mer psykologistatistikk. For da kan jeg smykke meg med at jeg allerede har gjennomført et eksperiment, og vet hvordan det skal gjøres. Det er nok en fordel, samme om tallene blir rette eller gale i denne omgang.

17. mai ble det uansett!

2010-05-18T03:33:00.000-07:00

Det må innrømmes at vi var både litt skeptiske og forventningsfulle da vi i går morges dro til byen for å feire 17. mai i utlandet. Den vanlige "17. mai-følelsen" var litt fraværende, hvertfall for min del, da jeg først dro en bomtur til skolen klokka åtte på morgenen mens Henrik ble sendt hjem for å hente kjoleskift til meg.

Men da vi kom på Kidney Lawn (pussig navn ja) på Queensland University of Technology der arrangementet ble holdt ble stemningen en ganske annen. Der var det nemlig nordmenn, og mange av dem! Det var skikkelig rart å høre norsk overalt, og se folk med utprega norsk utseende (les: altfor brune blondiner og gutter med håret tvunget bakover av altfor mye hårgele). Det var tilogmed en og annen bunad å se!

Dette kunne vel like gjerne vært i Norge?

Og kongefamilien var på plass som vanlig.

Vi gikk i tog gjennom Brisbane sentrum, og mange lokale så litt forundra ut der det gikk noen hundre folk med flagg og hoiet på et uforståelig språk.

Filmsnutt som viser toget. Det var egentlig ganske mange deltagere!

Etter toget var det tradisjonen tro et arrangement på plassen. Der var det leker for de små og de store og taler og pølser og vafler. Ingen av delene var helt som i Norge, men det var jammen godt gjort likevel!

Et knippe norsk ungdom som ikke har glemt hvor de kommer fra!

Etterpå dro vi hjem og spiste kanapeer med roastbiff (med norsk majones på - takk igjen, mamma og pappa!!) og laks med eggerøre.

Det var morsomt å feire her nede, men helt som hjemme blir det jo ikke. Været var imidlertid som det skulle; surt og kaldt.

Gratulerer med gårsdagen til alle dere hjemme!

Klem fra Marthe og Henrik

Travle tider!

2010-05-12T18:30:00.000-07:00

Jeg er ikke så flink til å skrive om dagen, men det er mest fordi jeg ikke har så mye spennende å skrive om. Og mye å gjøre.

Det er nå bare tre uker igjen av undervisningen dette semesteret, det har jammen gått skikkelig fort! På en måte syns jeg det er veldig lenge til eksamener og det hele er over (jeg vil reise nå, og så dra hjem!), men på den andre siden er det altfor lite tid.

Jeg har bare to innleveringer igjen nå, men de skal nok kreve sitt likevel. Man sparer gjerne det beste til slutt, det har nok kurskoordinatorene også tenkt. De la de mest krevende oppgavene til slutten av semesteret, og kan nå kose seg med fortvilte studenter som kommer for veiledning. Jeg kommer til å være en av dem.

Henrik har det mye mindre stressende om dagen, stakkar. Han har ikke så mye som funnet passende jobber å søke på, alt krever sertifikater for både det ene og det andre. Dessuten er det så kort tid igjen. Han kjeder seg hjemme sier han, det skjønner jeg godt. Men han er en god husfar! Jeg prøver å få ham til å begynne aktiv Asia-planlegging, det er faktisk noen praktiske ting (som visum inn i Vietnam) som må ordnes. Det kan jo ta litt tid, jeg vet ikke hvordan det der fungerer.

Ellers har vi begge vært hos frisør og klippet oss. Mye. Henrik er skikkelig kort både på håret og i skjegget, det siste tar han litt tungt. Hehe. Jeg tok av en god del solskada istykkerbleka hår, og har nå skulderlangt (skulderkort) hår som det faktisk går an å dra en børste gjennom. Ikke mye mer spennende å melde utover det. Jeg er litt dårlig om dagen, men det går seg nok til.

17. mai på mandag, det blir moro! Gleder meg til å se hvordan dagen feires her nede, og til å ta bilder jeg kan vise dere hjemme.

Neste helg drar vi til Sydney.

Ha det bra hjemme, håper våren er varm og god!

Med håp om en produktiv dag

2010-05-05T13:59:00.000-07:00

I dag skal jeg skrive oppgave!

Denne gang om krig og fred og sånn. Eller egentlig, om krig, og om hva som forårsaker det. I utgangspunktet ikke den snevreste oppgave med andre ord. Men filsofisk får jeg ikke være, så det blir ingen tankevandringer i ukjent terreng; jeg skal ta utgangspunkt i allerede eksisterende teorier og anvende dem på samtidseksempler. Jeg tror dette skal bli en grei oppgave å skrive, alle fakta ligger på bordet i form av 10-12 forskjellige artikler om emnet. Det eneste problemet er, som vanlig, at det ikke gjør seg selv.

Denne oppgaven skal leveres mandag, men jeg har store planer om å bruke helga til litt andre ting enn skolearbeid, så jeg håper jeg når dagen er over (nå har den nettopp begynt!) kan konkludere med at jeg har vært effektiv.

I ettermiddag skal jeg gjennomføre min første datainnsamling til en psykologirapport jeg skal skrive. Datainnsamlingen og -bearbedingen gjøres i grupper, selv om vi skal levere individuelle rapporter. Det blir spennende, jeg er i utgangpunktet ikke så komfortabel med å gå bort til fremmede å spørre om noe som helst (bare spør Henrik, han får knapt spørre folk om veien) men å plage folk på vei til bussen, på engelsk... Kan ikke si jeg gleder meg. Men som med det meste annet så går det nok bra!

Dessuten, jeg har fått igjen min første oppgave nå, helt greit resultat, selv om jeg ikke er helt sikker på hva slags karakter jeg har fått. Systemet her nede er mildt sagt annerledes enn hjemme. Jeg sto nå i alle fall (og man må ha over 60% for å gjøre det). Jeg liker virkelig å få tilbakemeldinger på arbeidet, nesten som å være tilbake på vidregående! Nyttig er det også!

Nå nærmer det seg helg for oss, Henrik har fri i morgen, vi tenkte oss en tur tilbake til Stradbroke Island, som jeg skrev om for noen uker siden. Men denne gang drar vi alene og skal overnatte, helst i telt.

I kveld vil han lage fiskesuppe til franskmennene. Vi fikk nemlig lasagne av dem tidligere. Jeg har forelesning til klokka sju, så det blir nok deilig å komme hjem til ferdig fiskesuppe! Jeg gleder meg allerede.

Men nå var det denne skrivinga da. 1500 ord på innen fem dager; LETT!

Klem fra Marthe

Tropiske Cairns

2010-05-03T02:37:00.000-07:00

Denne helga har vi, som dere kanskje har fått med dere, vært en tur i Cairns. Cairns ligger ganske langt nord i Queensland, Brisbane ligger helt nederst (og midt på Australias vestkyst), men en liten flytur på to timer var alt som skulle til for å ta oss dit. Kilmaet der er enda mer tropisk enn i Brisbane, "vinteren" er enda mindre kald, med andre ord. Vi var ikke så heldige med været, men det regnet ikke da vi var på eventyr, heldigvis.

Fredag ettermiddag gjorde vi ikke noe spesielt. Vi kom til hostellet, som viste seg å være feil hostell, dro videre til det riktige hostellet, og brukte kvelden på å feire Nederlands nasjonaldag (som om det er noe rart i å gjøre det?) med folk fra Tyskland.

Lørdag gikk turen til Green Island, et lite paradis en times tid utenfor Cairns. Været var ikke helt lovende på morgenkvisten, og det var mye sjø på vei ut.

Øya i seg selv var ikke stor, det tok 30 min å gå rundt hele. Men den veide opp for sin manglende størrelse med sin blendende skjønnhet, det var akkurat som en tropisk palmeøy som man ser på bilder. Her snorkla vi en times tid, men the Great Barrier Reef, som vi jo så gjerne ville se i all sin prakt, var ikke så mye å skryte av så nærme land og alle de badende og snorklende turistene.

Derfor dykka vi med tank. Det var ganske skummelt, og helt utrolig surrelalistisk, å puste gjennom en slage festa til en 20 kg tung (bare et par kilo i vann) tank på ryggen. Vi hadde en instruktør som passa på oss, og viste oss ting der nede. Vi fikk også ta litt på revet, og de nærgående fiskene. En helt utrolig flott opplevelse. Dessverre fikk vi ikke tatt bilder av dette med digitalkamera, men det så stort sett slik ut:

Her kunne jeg valgt det aller peneste bildet Google hadde å by på, men jeg tenkte at et uredigert bilde ga et mer sannferdig uttrykk. Det var ikke noe midre flott å være der nede av den grunn.

Revdykking var egentlig den eneste planen vi hadde for helga, men Henrik vant en kakespisingskonurranse på fredag (flinke!) der premien var "to for en" regnskogtur. Vi kunne ikke la den sjansen gå fra oss!

Så søndag ble dagen da vi dro i nok en kenguru/koala-park, badet i en regnskogselv, så 5 krokodiller av forskjellig størrelse fra båt på en elv, og gikk tur på Cape Tribulation Beach, en av regionens flotteste strender etter sigende. Sola var ikke med oss på søndag, så den stranda var ikke så praktfull som den kunne ha vært, men like fullt en palmestrand - og de er aldri å forakte! Dette var en guidet tur; guiden var litt smågal. Han kjørte i alle fall som en galning!

Regnskogen var veldig grønn, veldig fuktig, og veldig ulik norsk granskog!

Vannet i elva var mer som vi er vant til hjemme; kaldt, men forfriskende.

Denne krokodilla var 4-5 meter lang, 70 år og nokså preget av mang en slosskamp gjennom et langt liv. Den manglet ca halvparten av tenna sine og bar navnet Scarface!

Bitte små sandkrabber lager disse ballene. Cape Tribulation Beach var full av dem!

Dette skiltet opptrer regelmessig på reklamer for backpacking i Australia. Derfor må man avbildes sammen med det.

Han her var bare søt.

Disse trærne heter mangroves, de har røttene sine over bakken og foretrekker saltvann. De finnes langs hele vestkysten.

Helga har vært kjempeflott!

(må for øvrig legge til at vi nå har spist krokodille, kenguru, emu [og kamel]; en god blanding av lokal mat kan man vel si!)

En kjapp oppdatering

2010-04-26T20:00:00.000-07:00

En ukes tid har gått, fire franskmenn har blitt til to og internett har forsvunnet.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om Anzac Day, da australierne markerer sine krigsveteraner. Vi dro ned til byen for å se på militærparade og tok en mengde bilder av gamle menn. Når jeg får nett i huset skal jeg legge ut noen!

Ellers går det bra med franskmennene. Det hjalp betraktelig å få halvert antallet, samt å slippe å se den eldste av dem spasere rundt i trusa. Han likte ikke å ha på seg bukser nemlig. Ikke kunne han engelsk heller, så det var vanskelig å få gjort noe med saken.

I går (mandag) var en offentlig fridag. Jeg trodde lenge at det var Anzac Day i går, og derfor fri, men Anzac Day var søndag og jeg mistenker sterkt at australierne tok seg fri på mandag for å ikke føle seg snytt for fridagen sin. Vi hadde selvsagt ikke noe imot litt ekstra fri, og dro på piknik. Kanskje vi skal begynne med dette i Norge også? Hvem har vel ikke følt seg litt snytt for 17. mai når den er i helga, eller enda verre, i pinsa. Noe å vurdere...

Skole er det mer enn nok av, og jeg begynner å gå lei, siden det aldri blir slutt på disse innleveringene. Jeg føler jeg ikke får med meg mer enn halvparten av det jeg skal, det er ganske frustrerende. Men jeg får til stadighet høre av australierne at jeg ikke trenger å stresse, og at man ikke trenger å lese alt. Det vet jeg vel, men jeg stoler ikke på dem uansett. Jeg vet ikke hva som kreves av meg her, og jeg vet at jeg må stå alle fag. Det pleier jo ikke være noe problem, men det er i Norge, og Norge er langt vekk. Apropos - jeg får vel gjøre ferdig siste finish på nok en innlevering (nr 4 av 7 før eksamenstida), gå på seminar og komme meg hjem. I ettermiddag tror jeg at jeg skal ta meg leksefri, det får da være grenser.

Ha en fin dag hjemme!

Klem fra Marthe

Franskmenn og andre boller

2010-04-18T14:06:00.000-07:00

En liten oppdatering på hva som har skjedd siden den flotte Straddie-turen:

- forrige lørdag: franskmenn, et par på vår alder, kommer på visning

- vanlig uke

- fredag: huseier + franskmann kommer uanmeldt til huset, Henrik var hjemme og alle ble overrasket.

- fredag kveld: franskmenn flytter inn, Henrik og jeg drar og spiser sushi og går på kino

- lørdag: franskmenn drar på tur på dagen, vi drar på fest på kvelden

- søndag morgen: franskmenn har spist av våre egg! Vi har heldigvis to igjen, søndagsfrokosten er ikke ødelagt.

- søndag ettermiddag: to franskmenn blir til fire; jenta har fått besøk av tante og onkel, som forøvrig er noe ustødige i engelsk.

Situasjonen her hos oss har med andre ord blitt snudd opp ned på et par dager. Besøket blir til fredag, men det skal sikkert gå greit. Vi prøver å ikke være for misfornøyde; det var tross alt aldri meninga vi skulle bo alene i dette huset. Mens vi prøver å venne oss til å bruke soverommet som oppholdsrom, planlegger vi en svært impulsiv og svært fristende Asia-tur. Jeg håper jeg kan finne ut når jeg har eksamener, så vi kan tilpasse reiseruta etter hvor lang tid vi får.

Denne uka blir nok ganske grei. Jeg skal prøve yoga i dag med en venninne, og skal levere nok en oppgave (som jeg er nokså skeptisk til). Onsdag går enda en oppgave inn, og da har jeg bare tre igjen. De blir imidlertid større og større, men det er egentlig bare bra, 1200 ord er for lite for meg uansett.

Neste høydepunkt på opplevelses-lista er Cairns-turen neste helg (altså om nesten to uker). Vi hadde egentlig lyst til å hoppe i fallskjerm igjen i tillegg til å snorkle i the great barrier reef, men vi må nok droppe det. 300 dollar er mye i Asia...

- Marthe :)

Borte bra men hjemme best 2

2010-04-13T15:16:00.000-07:00

Ting jeg savner 2:

Alt dette på en skikkelig brødskive som ikke må i brødrister før det kan spises hadde vært fantastisk!

For majonesen her er altfor søt, og leverpostei finnes ikke. Agurkene er mye som jeg er vant til å få dem, men de er jo aller best oppå leverpostei og majones!

(PS! dette er et hint om at hvem som helst oppfordres til å sende "min første leverpostei", gjerne også makrell i tomat i posten, de er jo hermetiske, og tåler nok en flytur)

Dagens nyhet!

2010-04-12T01:25:00.000-07:00

Henrik har i dag fått vite at man får kjøpt en slik

her til lands også!

Da blir det brunost på matpakka hver bidige dag, skulle nesten tro vi var i Norge!

Der sommeren aldri tar slutt

2010-04-09T17:53:00.000-07:00

En lat fredag ble tilbragt på North Stradbroke Island sammen med to venner. "Straddie", som øya heter på folkemunne, ligger et par timer unna Brisbane, og kunne by på noe av det beste jeg har sett når det kommer til utsikt. Vi fant oss en nydelig, svært privat strand kalt "the Frenchmans beach", der vannet var så klart som du kan få det.

Henrik er veldig flink til å be meg smøre ryggen hans, men han smører ikke framsiden av kroppen fordi han tror han bare ligger og leser. Men han går, løper og bader også, og blir rød på bryst og armer, gang på gang.

Da opptil flere av turdeltagerne (les: alle unnatt meg!) hadde blitt røde gikk vi til et utkikkspunkt og skuet utover Stillehavet. Hver gang jeg ser utover havet og det er blått så langt øyet kan se blir jeg minnet på at jeg faktisk er på andre siden av jorda, og at det egentlig ikke er så aller verst.

En fantastisk dag på en fantastisk øy; jeg tror vi drar tilbake hit ganske snart!

(sjekk flere bilder på facebook om du vil!)

- Marthe

Borte bra, men hjemme best 1

2010-04-08T03:16:00.000-07:00

Med jevne mellomrom snakkes det om Norge, og ting vi savner ved/i Norge her i huset, så jeg tenkte jeg kan dele det videre, så dere skjønner jeg ikke har tenkt å emigrere for godt.

Ting jeg savner 1:

Ikke at jeg trenger å strikke meg varme klær, men det er jo så hyggelig!

- Marthe

Det går mot høst

2010-04-06T15:09:00.000-07:00

Jeg sitter faktisk med bukser, skjorte og SOKKER!! Dørene er igjen, det er ikke mer enn 22 grader inne, og jeg kunne nok egentlig tenkt meg en kopp te, gadd jeg bare å reise meg for å lage den.

Nå skal det sies at klokka bare er ti over åtte og at det er en noe overskyet dag, men for en måned siden hadde ikke det spilt noen rolle, det villle fortsatt vært 30 grader og veldig klamt. Det går faktisk mot høst.

Jeg regner med ingen ville trodd meg om jeg sa det var skikkelig kaldt og elendig her uansett, men jeg er jo en frossenpinn, så fortsetter det sånn blir det ullsokker!

Mandag (2. påskedag var det vel også) var ikke kald. Da var Helge og jeg i fornøyelsespark/badeland, og jeg var nok bare heldig som ikke ble brent!

Og han andre? Han slappet av med en fridag fra jobb, helt alene for første gang på ganske mange uker, med bok, dataspill og oppvarmet fiskesuppe fra dagen før.

Tror vi begge hadde en fin dag!

Snart "påskeferie"!

2010-03-30T17:08:00.000-07:00

Her til lands har man nemlig ferie i uka etter påske, derfor kaller de denne ferien "mid-semester break" i stedet. Det er det for øvrig heller ikke riktig å kalle den, for vi er ikke riktig halvveis ennå. Selv om tiden går rasende fort!

Jeg har nettopp levert min første oppgave, på internett, gjennom et fancy program som skal sjekke at jeg ikke har plagiert. De er faktisk veldig strenge på dette med plagiat her nede, jeg får inntrykk av at "alt" er plagiat, så jeg er litt nervøs. Jeg har selvfølgelig ikke plagiert, jeg har jo skrevet alt med egne ord, men brått har jeg plagiert likevel, uten å vite det, og da er jeg i trøbbel. En annen oppgave leveres i morgen, den skal legges fysisk i en boks. Denne oppgaven er vel egentlig også ganske ferdig, men jeg vet nå ikke om jeg er helt fornøyd, og vet heller ikke hva jeg eventuelt kan endre på. Det blir spennende å få tilbakemeldinger på disse oppgavene; da får jeg vite hvor lista ligger, og om jeg fortsatt er en relativt flink student.

Nå blir det uansett deilig å få litt "fri"! Jeg skal prøve å gjøre litt andre ting en skole, Henrik jobber jo uansett, så jeg får gjøre et forsøk på å komme meg av gårde på egen hånd. Imorgen skal vi begge på fest, på mandag (2. påskedag, blir det vel) skal jeg i fornøyelsespark med Helge og en buss tilfeldige mennesker, og jeg vil på stranda og bli rød, så jeg har da noen planer! Dessuten planlegger vi å ta en tur til Cairns om noen uker. Der er det gode muligheter for å dykke i Great Barrier Reef, og å hoppe i fallskjerm over det samme revet.

Er det ikke helt utrolig at dette faktisk finnes på ordentlig?

Kast ikke sten i glasshus,

2010-03-28T00:48:00.000-07:00

heter det i et ordtak, vet jeg.

Jeg vet også at man ikke skal kaste sten fra glasshus, nærmere bestemt ikke fra the Glasshouse Mountains, der vi har tilbragt dagen. Hvorfor ikke ser du her:

Klokka tre i dag morges (mens dere hjemme koste dere på lørdagsettermiddagen med sikkert både det ene og det andre) sto vi opp, snublet inn i en taxi og ble kjørt til Helge, min studiekamerat fra Oslo. Der ble vi, pluss en franskmann vi har kjent siden vi kom hit, plukket opp av et australsk og et australsk-finsk par Helge og jeg ble kjent med på skolen, og kjørte i nattens mulm og mørke ut av Brisbane.
Det australske åkerlandskapet dukket fort opp, og så blant annet slik ut:

I syv-tiden var vi framme, og satte i gang med fjellklatringen. Bortsett fra den finske jenta, som kom på at hun hadde høydeskrekk og valgte å bli igjen nede. Sikkert kjedelig, men antakelig den rette beslutningen, for det var både bratt og kronglete klatring. Jeg syntes det var kjempemoro!

Fyren i bakgrunnen heter Barry, og redda livet til flere av oss, skal jeg tro Helge rett. Det er visst ikke alle som har vokst opp med å ramle opp og ned fjellskrenter på Hvaler! Det kan likevel hende at Helge hadde et poeng. Da vi kom ned leste vi på infotavla at turen vi hadde tatt var klasse 3, definert som ruter av den spesielt bratte og krevende typen, passende for øvede
klatrere i god fysisk form!

Oh well, vi overlevde. Og utsikten var ikke akkurat stygg! Bare se selv:

Etterpå grilla vi i kanten av regnskogen, og skulle egentlig inn i den for å bade i en foss (høres jo ganske spennende ut!), men været ville det annerledes, og vi endte med å løpe tilbake til bilene og ta turen hjem.

Alt i alt en velbrukt palmesøndag!

Hvordan har du brukt dagen?

- Marthe

Fredagsfrokost!

2010-03-26T00:37:00.000-07:00

Endelig en rolig morgen vi kan sove litt lenger og diske opp med en deilig frokost.
Ha en fin helg folkens, det skal vi!

Klem fra Marthe og Henrik

Jeg skal bare...

2010-03-24T22:15:00.001-07:00

Jeg har to innleveringer som skal leveres om henholdsvis 6 og 7 dager. Det er egentlig "lenge" til, men det er jo som regel slik at det er andre ting som skal gjøres (leses) også, så jeg må jo begynne en gang. Den siste tiden har jeg følt meg litt overveldet av studiene, det virker som det er mye mer å gjøre enn i Norge, og jeg, som egentlig ikke har noen ønsker om toppkarakterer dette semesteret (jeg er jo her på "opplevelsestur"!), finner til stadighet meg selv med nesa hengende over artikler, bøker og endeløse leselister.

Jeg vil bare gjøre som denne fyren her:

Men det kan jeg ikke. For å overkomme denne utfordringen må jeg gjøre som med utfordringer flest, brette opp ermene og hoppe i det! Jeg har tross alt skrevet større oppgaver på 2 dager, og det gikk jo forsåvidt greit. Som sagt, toppkarakterene sparer jeg til fag som faktisk betyr noe for graden min (les: fag i Norge). Så da er det bare å sette i gang!

Men... det er jo så mye annet som må gjøres! Kanskje vaske litt klær? Eller rydde kjøkkenet, det er jo kjempeviktig å få gjort! Hmm, nå er det på tide å sjekke Facebook. Nesten alle vennene mine sover, men likevel, det kan jo ha skjedd noe! Se der ja, klesvasken er ferdig, da får jeg henge opp tøyet. Nei, nå må jeg lese litt! Men... jeg er jo sulten! Jeg kan jo sjekke Facebook igjen mens jeg spiser. Kanskje spille et kjedelig gammelt spill mens jeg venter på konsetrasjonen? Nei, nå må jeg lese litt! Men klesvasken er jo tørr, og henger klærne for lenge i sola kan de jo bli bleka! Jeg får ta den inn. Og så får jeg ta ut av oppvaskemaskinen, støvsuge det bøssete kjøkkengulvet, sjekke Facebook og endelig, NÅ klarer jeg å sette meg til og lese effektivt en st... Henrik? Er du hjemme fra jobb allerede!?

Noen som kjenner seg igjen i lignende situasjoner? Heldigvis er jeg ikke så ille (bortsett fra det med Facebook - jeg har nok et problem), og jeg har faktisk gjort... noe. Og jeg vet jeg kan når jeg må, og at jeg egentlig legger ganske bra innsats i det jeg gjør.

Det jeg egentlig er mest interessert i om dagen, er hva som har skjedd med plenen vår. Den er brun, naboens er grønn. Naboen vannet plenen i går, så jeg. Vi har ikke vannet plenen. Vi skal prøve å vanne den, rake den, gjødsle den og pleie den på lørdag.

Lykkes vi, blir hagen kanskje seende slik ut igjen:

Men nå er klokka over ni (A.M., vel og merke!), og jeg får vel begynne å jobbe litt snart. Jeg skal bare lage meg frokost og ta inn klesvaska først...

- Marthe

Fallskjermhopping!

2010-03-21T14:40:00.000-07:00

De som har kjent meg en stund har kanskje fått med seg at jeg har hatt lyst til å hoppe ut av et fly i årevis. Det er også en kjensgjerning at folk som er mye sammen påvirker hverandre, så det burde ikke komme som noen overraskelse at jeg fikk med meg Henrik på galskapen.

Vi hoppet i Byron Bay, et hyggelig lite sted et par timer fra Brisbane. Klokka kvart over seks lørdag morgen ble vi plukket opp av noe som viste seg å være en norsk adrenalin-junkie som jobbet som sjåfør etc for fallskjerm-firmaet. At fyren var blitt hekta på fallskjermhopping kan jeg lett forstå, for det var bare HELT SINNSYKT RÅTT! Det er noe med å bli slengt ut av et fly og få juling av lufta i ett minutt, før du sitter på toppen av verden i en luftstol som ikke kan måle seg med ting jeg har opplevd tidligere. Jeg tror Henrik følte det samme, og at vi begge hadde litt dødsangst de første sekundene.

Man kunne betale dyre dommer for å få en person til å hoppe sammen med seg (og den man henger fast i!) så man får herligheten på video. Vi valgte å ikke gjøre det, for vi mente at å se på seg selv falle gjennom lufta ikke kan måle seg med følelsen uansett. Det stemmer sikkert, men når jeg ser på han fyren her får jeg sommerfugler i magen likevel.

Neste gang jeg skal hoppe i fallskjerm kan det nok hende jeg betaler de 7-800 kronene det koster for å få en film av meg selv fallende gjennom lufta i 200km/t.

Da vi var ferdige med hoppinga var vi naturlig nok ganske slitne, så da tilbragte vi resten av dagen her:

- Adrenalin-Marthe :)

Facebook til frokost!

2010-03-16T15:40:00.000-07:00

- Fordi vi har fått internett!

Herligheteten kom på plass i går, jeg vet ikke hva som var feil eller hvordan de fikset det, men det er ikke så voldsomt spennende heller. Det er veldig deilig å ha nettet på plass, selv om jeg nå risikerer å falle for fristelsen til å la nettet distrahere meg når jeg egentlig burde gjøre skole. Flaks at det ligger en fyr slengt på sofaen som ber meg fortsette å "gjøre skole" - han kan jo ta seg av spilling og surfing!

Selv om nettet nå er på plass, mangler vi fortsatt romkamerater. Jeg aner ikke når det dukker opp noen, men det kommer selvfølgelig noen før eller senere. Det vet vi begge. Vi merker likevel at vi "glemmer" det litt, og blir mer og mer vant til at dette er "vårt" hus. Man vet man har funnet seg til rette når det ser sånn ut når man står opp:

Men vi bor jo her, og så lenge det bare er oss gjør det ikke noe. Tror trikset er å ikke venne seg for mye til det, det er jo faktisk ikke vårt hus.

Jeg skal uansett støvsuge i dag. Onsdag er "fridagen" min (dvs jeg har ikke undervisning, men det er mer enn nok å lese på likevel!) så da leker jeg litt husmor innimellom. Men matlaginga er det Henrik som er best til, selv om han av og til må gå alternative veier når det kokkeleres!

(Her er det altså løk som kuttes. Mye løk.)

Beklager at det er så stille...

2010-03-06T19:52:00.001-08:00

Men vi har fortsatt ikke nett,

offentlige nettverk er overbelastede og treige,

det regner hele tiden,

og jeg hadde skrevet et langt innlegg, men klarte å slette det på magisk vis.

(Klage, klage!)

Jeg håper internett kommer snart, nå er det over en uke siden huseier med nevø var innom og ikke klarte å koble det opp. Vi ble da lovt at det skulle forsøkes igjen på tirsdag (altså fem dager siden), men vi har ikke hørt noe. Sendte en SMS i går, intet svar. Dette begynner å bli et lite irritasjonsmoment, ettersom de nevnte offentlige nettverka er mildt sagt irriterende treige.

Huseieren stresser med andre ord ikke. Egentlig stresser han ikke med noe som helst når det kommer til huset vi leier av ham; han har ikke skaffet oss noen å bo med ennå heller. Vi fikk inntrykk av at det var voldsomt hastverk med å finne flere leietakere da vi flyttet inn, men sånn er det visst ikke lenger. Vi er forsåvidt glad til, vi!

Ellers var forrige ukes høydepunkt at Henrik fikk seg jobb på skoleuniformsfabrikk! Vi satser på at han imponerer i den to uker lange prøveperioden, får beholde jobben, og gå ned i lønn. Når man blir fast ansatt går man nemlig ned noen dollar i timen her til lands, og det er det visst ikke noe rart med. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i det, men.

Akkurat nå sitter vi på det offentlige biblioteket og forbanner internett; jeg prøver å gjøre noe med nettbanken, Henrik prøver å søke på fag. Om vi lykkes? Time will show...

- Marthe

Ganske likt, men ikke helt

2010-02-25T16:46:00.001-08:00

Nå har vi vært her nede en god stund, det er faktisk tre uker siden vi kom hit i dag. Vi begynner å bli ganske vant til livet i Australia. Overgangen har gått veldig fint, men nå er det ikke akkurat snakk om enorme kulturforskjeller heller da. De åpenbare forskjellene er varme og snodige dyr.

Som disse:

Og venstrekjøringa så klart. Det er også ganske merkelig. Jeg har fortsatt problemer med disse "førerløse" bilene som kommer fra helt gal retning! Det blir ikke noe bilkjøring med det første tror jeg!

Australierne som folk er også litt, men ikke mye annerledes fra folk hjemme. De virker mer laidback og avslappede, tror det er mindre stress og høyt blodtrykk her. Men det er jo til gjengjeld mye mer hudkreft. Sola er syk her nede. Bare se på dette:

Vi blir stadig mer rutinerte med smøringa, så det blir nok ikke mye mer av den slags.

Ellers er det enkelte andre ting man legger merke til. Man lager mat utelukkende på gasskomfyr (ALLE gjør det) og man har digre vaskemaskiner som ikke lar en velge temperatur på vannet utover "cold", "warm" eller "hot". Videre skal en velge vannivå fra lavt til høyt, og noe jeg tror er hva slags jordnivå man har på vannet. Ting jeg åpenbart ikke har oversikt over.

Den kanskje mest irriterende forskjellen av dem alle opplever man best som fotgjenger. Ikke bare kommer trafikken fra helt gal retning, de "førerløse" bilene bryr seg nada om fotgjengere! Vi er luft, ikke-eksisterende, usynlige, you name it. Er man så uheldig å måtte krysse gata bør man helst ha lagt det inn i tidsskjemaet før man drar hjemmefra. Fotgjengere har overgangsfelt, joda, men det kan ta opp til 10 minutter å komme seg over de hefitgste lyskryssene. Tro det eller ei. Ja, jeg vet bilistene er ganske hensynsløse nedover i Europa også, men der har de da i alle fall lyskryss som yter en viss form for rettferdighet overfor de myke trafikanter. (I Canada er bilistene høflige, fikk jeg vite. Sånn det ble forklart virket de som norske bilister; bare litt ufine)

Det er forresten ikke sant at man bare lager mat på gasskomfyr. Man lager også en del mat på gassgrill, om man besitter en slik. Det gjør vi, og i kveld skal vi ha en "barbie", dvs grillfest. Vi samler da våre ca 8 venner (som mye er venners venner) og spiser kjøtt. I Australia er kjøtt veldig viktig. Fisk vil de derimot ikke vite av. Vi lagde (Henrik lagde) sushi her om dagen, og fant i samme slengen ut at fiskeutvalget i ferskvaren på super'n er alarmerende lavt. Vi snakker laks, og et par lokale rariteter. Betjeningen ble for øvrig mildt irriterte da vi sa vi ønsket fisk, for da måtte de jo gå helt over til den siden av disken. Det var de ikke vant til.

Merkelig sted, dette. Mens vi er inne på mat, jeg vil har leverpostei fra Gilde med agurk og majones. Og Qmelk. Og makrell i tomat. Ikke så gira på brunost ennå, men det er kanskje fordi vi faktisk får tak i det her! Verden er ikke større enn at vår lokale internasjonale sjappe har "Ski queen gjetost" - prodsert av ingen ringere enn gode gamle Tine!

- Marthe :)

Daarlig med innlegg om dagen...

2010-02-23T16:28:00.000-08:00

Fordi vi fortsatt ikke har internett i huset. Huseieren er veldig hyggelig, men litt treg. Vi vil gjerne klippe gresset ogsaa, det er sikkert en halv meter langt, men han sa at det var noe han skulle ta seg av da vi flytta inn, saa vi har ikke turt aa gjoere det ennaa.
Her kommer det uansett en liten oppdatering paa hva som har skjedd siden sist.
Naa sitter jeg paa en pc (nei, en mac med windows!!) paa et av universitetes biblioteker, her er det kjoelig og bra. Ute er det veldig varmt om dagen. I gaar tror jeg det maa ha vaert 40 grader, svetten rant bokstavelig talt da jeg gikk hjem fra butikken. Litt i varmeste laget, takk og pris for air-condition!
Siden forrige innlegg har vi vaert i Byron Bay, en gammel hippie-by som naa er surfe/strand/turist-sted. Vi var litt uheldige med vaeret foerste dagen, men saa bedret det seg. Fredag var vi paa tur med et par australske gutter, og sammen var vi paa Australias oestligste punkt! Loerdag ble vi solbrent. Faktor 20 er aapenbart ikke nok. Dette skjoente vi vel egentlig, men det var fristende aa bruke den opp i stedet for aa kjoepe ny.
Jeg tror jeg skal legge ut et par bilder fra turen, og Henriks solbrente kropp (mener aa huske det var noen som oensket bilder av dette) neste gang anledningen byr seg!

Naa har hverdagen begynt, mer eller mindre. Jeg er en del paa universitetet om dagen, det er orienteringsuke med mengder av informasjon over alt. Neste uke begynner undervisningen, og jeg maa faktisk si jeg gleder meg litt, selv om reising og opplevelser er veldig moro.
Henrik er i gang med jobbsoeking, han er veldig flittig synes jeg. Forhaapentligvis er han i arbeid om et par uker.

Jeg har veldig lyst til aa dele fine bilder med dere, bare dette elendige internettet kommer seg paa beina hjemme snart!

Smaa irritasjonsmomenter til tross, livet er fremdeles veldig bra her paa den andre siden av verden.

(PS, mamma og pappa: jeg droemte at jeg var hjemme igjen for et par netter siden. Det var veldig hyggelig det, men jeg hadde en foelelse av at jeg hadde vart borte litt for kort tid. Ingen intens hjemlengsel, med andre ord, noe som jo egentlig er vel og bra)

De siste dagene...

2010-02-14T17:45:00.000-08:00

... har vi egentlig gjort ganske mye forskjellig! Vi har fortsatt ikke internett i huset, så det blir lenge mellom innlegga ennå så lenge. Men det kommer forhåpentligvis til uka! Nettet, altså.

Jeg skylder dere bilder av hvor vi bor, de kommer her:

Dette er da hagen vår, med tørkestativ og høyt gress. Noen kommer visst og klipper den etterhvert. Kanskje samtidig som vi får internett?

Stua, med spisested (hva heter det egentlig?) og skinnsalong. Tven er stor, og har en sprekk, men det gjør ikke noe. Vi er ikke her for å se på tv. Dessuten funker den, så no worries, som det heter her nede.

Soverommet vårt. Her er det store skap som rommer alt vi har med oss, en kommode og en fantastisk air-condition. Det er det for øvrig på de to andre soverommene og i stua også. Digg!

Kjøkkenet er stort og ganske bra utstyrt. Litt dårlig med sleiver, kniver og annet matlagingsutstyr, men slett ikke verst totalt sett. Oppvaskmaskin er luksus!

Sånn har altså vi det. I tillegg er det et stort bad med verdens beste dusj, og i kjelleren har vi vaske/tørketrommel og enda et bad og noen flere sengeplasser. Det eneste vi ikke har er de vi skal dele huset med, men det virker ikke som huseieren har hastverk med å finne dem. Han stresset i alle fall ikke med det i går, for da var han på båttur. Med oss!

Det var virkelig hyggelig, vi fiska og spiste deilig lunsj, og fikk tatt oss et bad i ekte Stillehav. En hel dag i sol og sjø førte selvfølgelig til akutt solbrenthet, men vi klarer oss, og vet at det ikke er det minste synd på oss, tross alt.

(Henrik er forresten tom for snus nå, men om det er synd på ham likevel kan jo diskuteres!)

Jeg har massevis av bilder jeg vil vise fram, så jeg skal lage et Facebook-album så snart vi får nett hjemme. Fram til da ønsker jeg dere alle noen fine dager på nordsiden av kloden.

- Marthe

Mens jeg sitter på biblioteket...

2010-02-10T19:09:00.000-08:00

... og forsøker å melde meg opp til fag, på verdens tregeste nett (men gratis!) skinner sola ute, det er sikkert 35 grader og oppholdsvær i dag. Det har regnet litt til og fra de siste dagene, men det ser ut til å være over nå. Ikke det at vi syns litt mildt sommerregn (les: himmelen åpner seg) gjør noe, men det blir ikke så mye bading da. I dag skal vi imidlertid bade i det offentlige bassenget, som ser ut som en strand midt i byen. Veldig fint.

Vi har også fått oss hus siden forrige innlegg :D Vi flytta inn i et gammelt hus i bydelen Woolloongabba (altså det navnet vi syntes var rarest før vi kom hit), som vi skal dele med et par andre folk når huseieren finner noen han liker. Han er nemlig kresen, det var en jente som ikke fikk noe rom fordi hun så ut som en hippie! Det gjør ikke vi, med andre ord...

Huset er det som kalles en Queenslander, vanlige bolighus i bunn og grunn, men de står på "stolper". Nabolaget består mye av familier med unger og bikkjer, og er nokså trygt har vi fått vite, men vi følte oss litt skvettne da vi var ute og gikk i går likevel. Det er mye mørkere i gatene enn hjemme, så med bjeffende hunder, mulige edderkopper og potensielle ranere på alle kanter følte vi oss ikke veldig høye i hatten. Vi er nok bare litt paranoide, men det skader ikke når man bor et nytt og ukjent sted.

Inne i huset er det stort og luftig, stort kjøkken, fine soverom og skinnsalong. Bilder kommer! Ha en fin dag hjemme alle sammen :)

- Marthe

De første par dagene...

2010-02-08T14:10:00.000-08:00

Etter et par dager i Brisbane begynner vi å få litt oversikt over sentrumsområdet. Vi har gått mye rundt, og lokalisert både shopping-området, en kino og supermarkeder i det sentrale Brisbane, kalt CBD (Central Brisbane District om jeg ikke tar helt feil).Jeg våknet klokka fem i dag også, og ettersom vi nå sover på sovesal ble jeg liggende å vri meg til Henrik våknet, og klokka syv en søndags morgen drakk vi espresso på en kaffebar. Nå var det ikke espresso vi ville ha, men det er ikke så lett å vite hva de forskjellige kaffetypene er. Vi ber om vanlig svart kaffe og ender opp med en ”long black coffee” – som er en stor kopp espresso. Tror vi skal gå over til cappucino og den slags til vi finner ut av dette her…

I går var vi i byens botaniske hage. Det var veldig fint, og veldig morsomt å titte på alle de rare plantene og dyrene. Ikke mye som minner om Norge her! Men duer har de her også, samt noen små måker og gråspurv. Sikkert noe engelskmennene dro med seg ned på 1700-tallet.Utpå formiddagen tok vi ferge opp til universitet og tilbake. Fergene, City Cats, er en del av kollektivtilbudet i byen, og fungerer nok som et godt alternativ til busskøer. T-baner har de ikke her. Vi har også vært i et offentlig svømmebasseng, en falsk strand ved elvebredden.

Senere på kvelden møtte vi min studiekamerat Helge, som viste oss litt rundt. Han har vært her et par uker alt, og har fått seg leilighet nå. Det er neste punkt på vår agenda også. I morgen skal vi på ”Accommodation Session” på universitet, der vil vi få tips og råd om hvordan vi skal gå fram for å få leilighet, og hvordan vi skal unngå å bli lurt. Sikkert kjekt.Men fram til vi får fast bosted blir vi nok her på Tinbilly Travelers, som er et skikkelig party-hostel. Puben nede er alltid full virker det som, det samme er klientellet. Pussig, og bråkete.

Sovesal, eller rom med ti senger, er ikke fantastisk det heller, men helt ok, vi hører ikke lyder fra gata eller fra puben. Derimot er vi så (u)heldige å bo på rom med et par voldsomt høylytte nederlandske jenter som egentlig er temmelig plagsomme. Jeg visste ikke at nederlendere ropte til hverandre når de fører en samtale, men man lærer så lenge man lever! De drar heldigvis hjem i morgen…

Nå er det på tide at kroppene våre venner seg til denne siden av jorda. I morgen satser jeg på å våkne av alarmen klokka syv, i stedet for av meg selv klokka fem, og at vi blir en smule mindre dehydrerte. Men alt i alt har vi det ganske bra. Vi er i det minste ikke solbrente, og skinner om kapp med sola med vår bleke/gjennomsiktige/blå hud. Jeg vil bli brun jeg, men det kommer nok. Etter rosa.

- Marthe

Hvilken dag er det i dag?...

2010-02-05T20:22:00.000-08:00

Er det fredag? Nei!

Det er det slettes ikke, det er lørdag. Mens jeg skriver dette ruller tv2-nyhetene over de norske tv-skjermer. Her er klokka seks. Inne i hodet mitt er det vanskelig å si hva klokka er, men en ting er sikkert – den er verken ni eller seks. ”Jetlag er oppskrytt”, sier Henrik. Men så ligger han jo og sover ved siden av meg også, da.

Turen fra den ene siden av jorda til den andre gikk egentlig ganske fint. På Gardermoen møtte vi Jeanette, som vi reiste sammen med, og turen til London gikk fort og greit. Hvertfall for denne karen:

Heatrow flyplass i London er jo rimelig svær, og vi stirret i vantro da vi så dette skiltet:

Da vi fikk vårt gatenummer viste det seg selvfølgelig at vi skulle gå 20 minutter. Men det var oppskrytt, i motsetning til jetlag. Turen til Singapore tok 12 timer, men med film i seteryggen og noen timer på øyet gikk det vel egentlig greit. I Singapore fikk Henrik og Jeanette seg en løpetur da Jeanette ikke fant passet, men det var heldigvis der det skulle, nesten, og vi kom oss på flyet til Brisbane, dog en smule svettere enn forventet. Denne etappen var tøffest for min del, det tar på å sitte så lenge! På flyplassen i Brisbane skilte vi lag med Jeanette og ble kjørt til hostell-døra av den på forhånd bestilte flyplass-transporten.

Da vi kom til hostellet vi skal bo på de første nettene fredag morgen, Tinbilly Travelers, var klokka ca åtte. Vi var temmelig utslitte etter evighetens flytur, men fast bestemte på å holde oss våkne til kvelden. Henrik var hvertfall det, for ”jetlag er oppskrytt”. Gjett hvordan det gikk? Jetlag er ikke oppskrytt!

Brisbane er foreløpig stor, fremmed og varm. Veldig varm. Det er mye vi må venne oss til, men det skal nok gå fint etter noen dager. Vi valgte å booke et eget rom i natt, men ettersom det er ca fem ganger så dyrt som sovesalen blir det nok der vi tilbringer de neste nettene.

Mens dere i Norge sover skal vi bruke formiddagen på å titte oss litt rundt, finne min studiekamerat Helge, og forhåpentligvis få et lite overblikk over byen. Men først skal jeg gi sovinga et lite forsøk til.

God natt! (Eller er det morgen?)
- Marthe

Planes for Schweizer

2010-02-05T20:13:00.000-08:00

Han kunne jo funnet bedre bilder andre steder på nettet, men han ba meg nå ta bilder av fly:P

Takk til deg, kong Vinter!

2010-02-02T07:25:00.000-08:00

I morgen drar vi. Jeg er stort sett klar, og har pakket det meste. Faktisk har jeg pakket mer enn "det meste" - jeg har som forventet pakket for mye. Det er ikke noe problem, for jeg fikk igjen kofferten, og lemper litt over i bagen til Henrik i morgen. Null stress i grilldress.

Så nå bare venter jeg på at det skal bli onsdag så vi kommer av gårde. Derfor bestemte jeg meg for å gå en siste tur i kong Vinters rike (som Hvaler på et eller annet mystisk vis har blitt innlemmet i dette året...), rett og slett for å finne ut om jeg føler noe sentimentale greier denne siste dagen hjemme.

Det gjør jeg faktisk ikke. Jeg er rolig og fornøyd, og kjenner bare at det skal bli deilig å komme vekk fra kulda.

Jeg gleder meg til å gå fra dette:

- til noe som ligner mer på dette:

Men selv om vinteren har vært lang og kald i Norge i år er det jo utvilsomt pent med snødekte landskap. Takk for nå, kong Vinter, vi sees kanskje om et år om du finner det for godt å stikke innom Østlandet igjen!

Pakke? Nå?

2010-01-29T04:46:00.000-08:00

Det nærmer seg avreise. Endelig har alle som trenger det fått seg visum, midlertidig bosted er ordnet i Brisbane og den eneste mulige utfordringen er å skaffe tre seter ved siden av hverandre på alle tre flyturene. Og pakkingen, så klart.

Jeg er en av de jentene som har litt flere klær enn jeg strengt tatt trenger, og nå er det snart på tide å lete seg fram til de utkårede plaggene som får bli del av min MAKS 23 kg tunge bagasje. 23 kg? 5 måneder? Jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal gå. Med tanke på at to pc'er, diverse skolegreier og en ordbok eller to også skal med, får mine stakkars klær og sko høyst 15 kilo å boltre seg på. Hmm...

Jeg har hele tiden tenkt at jeg kan kjøpe ting der nede om det blir for ille, for eksempel vil hva som skal med av toalettsaker begrense seg veldig. Jeg TRENGER ikke fem forskjellige parfymer og åtte typer hårspray, derfor tar jeg det heller ikke med. Det samme gjelder sko. Det går som et mantra i hodet mitt: "Jeg skal være selektiv - jeg skal være selektiv". Med dette som utgangspunkt startet jeg pakke-planleggingen på best mulig måte i går - mer shopping.

Dette blir altså spennende. Lurer på om min kjære skal få dele noen av sine 23 kilo med meg. For han kommer neppe til å bruke alle selv.

Snart drar vi!

2010-01-27T05:48:00.000-08:00

Nå er det ikke lenge igjen! Om en uke bør vi nærme oss Gardermoen på dette tidspunkt, derfra går turen til London, så Singapore og deretter Brisbane, Brisney, Brizzy, hva man måtte ønske å kalle byen som de neste fem månedene skal være vårt hjem!

Håper alt som kan skjære seg ikke gjør det, vi er ikke på trygg grunn før vi begge står med forvirrede og trøtte uttrykk i ansiktet på den andre siden av verden.