En ukes tid har gått, fire franskmenn har blitt til to og internett har forsvunnet.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om Anzac Day, da australierne markerer sine krigsveteraner. Vi dro ned til byen for å se på militærparade og tok en mengde bilder av gamle menn. Når jeg får nett i huset skal jeg legge ut noen!
Ellers går det bra med franskmennene. Det hjalp betraktelig å få halvert antallet, samt å slippe å se den eldste av dem spasere rundt i trusa. Han likte ikke å ha på seg bukser nemlig. Ikke kunne han engelsk heller, så det var vanskelig å få gjort noe med saken.
I går (mandag) var en offentlig fridag. Jeg trodde lenge at det var Anzac Day i går, og derfor fri, men Anzac Day var søndag og jeg mistenker sterkt at australierne tok seg fri på mandag for å ikke føle seg snytt for fridagen sin. Vi hadde selvsagt ikke noe imot litt ekstra fri, og dro på piknik. Kanskje vi skal begynne med dette i Norge også? Hvem har vel ikke følt seg litt snytt for 17. mai når den er i helga, eller enda verre, i pinsa. Noe å vurdere...
Skole er det mer enn nok av, og jeg begynner å gå lei, siden det aldri blir slutt på disse innleveringene. Jeg føler jeg ikke får med meg mer enn halvparten av det jeg skal, det er ganske frustrerende. Men jeg får til stadighet høre av australierne at jeg ikke trenger å stresse, og at man ikke trenger å lese alt. Det vet jeg vel, men jeg stoler ikke på dem uansett. Jeg vet ikke hva som kreves av meg her, og jeg vet at jeg må stå alle fag. Det pleier jo ikke være noe problem, men det er i Norge, og Norge er langt vekk. Apropos - jeg får vel gjøre ferdig siste finish på nok en innlevering (nr 4 av 7 før eksamenstida), gå på seminar og komme meg hjem. I ettermiddag tror jeg at jeg skal ta meg leksefri, det får da være grenser.
Ha en fin dag hjemme!
Klem fra Marthe
