Ganske likt, men ikke helt

Nå har vi vært her nede en god stund, det er faktisk tre uker siden vi kom hit i dag. Vi begynner å bli ganske vant til livet i Australia. Overgangen har gått veldig fint, men nå er det ikke akkurat snakk om enorme kulturforskjeller heller da. De åpenbare forskjellene er varme og snodige dyr.

Som disse:

Og venstrekjøringa så klart. Det er også ganske merkelig. Jeg har fortsatt problemer med disse "førerløse" bilene som kommer fra helt gal retning! Det blir ikke noe bilkjøring med det første tror jeg!

Australierne som folk er også litt, men ikke mye annerledes fra folk hjemme. De virker mer laidback og avslappede, tror det er mindre stress og høyt blodtrykk her. Men det er jo til gjengjeld mye mer hudkreft. Sola er syk her nede. Bare se på dette:

Vi blir stadig mer rutinerte med smøringa, så det blir nok ikke mye mer av den slags.

Ellers er det enkelte andre ting man legger merke til.  Man lager mat utelukkende på gasskomfyr (ALLE gjør det) og man har digre vaskemaskiner som ikke lar en velge temperatur på vannet utover "cold", "warm" eller "hot". Videre skal en velge vannivå fra lavt til høyt, og noe jeg tror er hva slags jordnivå man har på vannet. Ting jeg åpenbart ikke har oversikt over. 

Den kanskje mest irriterende forskjellen av dem alle opplever man best som fotgjenger. Ikke bare kommer trafikken fra helt gal retning, de "førerløse" bilene bryr seg nada om fotgjengere! Vi er luft, ikke-eksisterende, usynlige, you name it. Er man så uheldig å måtte krysse gata bør man helst ha lagt det inn i tidsskjemaet før man drar hjemmefra. Fotgjengere har overgangsfelt, joda, men det kan ta opp til 10 minutter å komme seg over de hefitgste lyskryssene. Tro det eller ei. Ja, jeg vet bilistene er ganske hensynsløse nedover i Europa også, men der har de da i alle fall lyskryss som yter en viss form for rettferdighet overfor de myke trafikanter. (I Canada er bilistene høflige, fikk jeg vite. Sånn det ble forklart virket de som norske bilister; bare litt ufine)

Det er forresten ikke sant at man bare lager mat på gasskomfyr. Man lager også en del mat på gassgrill, om man besitter en slik. Det gjør vi, og i kveld skal vi ha en "barbie", dvs grillfest. Vi samler da våre ca 8 venner (som mye er venners venner) og spiser kjøtt. I Australia er kjøtt veldig viktig. Fisk vil de derimot ikke vite av. Vi lagde (Henrik lagde) sushi her om dagen, og fant i samme slengen ut at fiskeutvalget i ferskvaren på super'n er alarmerende lavt. Vi snakker laks, og et par lokale rariteter. Betjeningen ble for øvrig mildt irriterte da vi sa vi ønsket fisk, for da måtte de jo gå helt over til den siden av disken. Det var de ikke vant til.

Merkelig sted, dette. Mens vi er inne på mat, jeg vil har leverpostei fra Gilde med agurk og majones. Og Qmelk. Og makrell i tomat. Ikke så gira på brunost ennå, men det er kanskje fordi vi faktisk får tak i det her! Verden er ikke større enn at vår lokale internasjonale sjappe har "Ski queen gjetost" - prodsert av ingen ringere enn gode gamle Tine!

- Marthe :)

Daarlig med innlegg om dagen...

Fordi vi fortsatt ikke har internett i huset. Huseieren er veldig hyggelig, men litt treg. Vi vil gjerne klippe gresset ogsaa, det er sikkert en halv meter langt, men han sa at det var noe han skulle ta seg av da vi flytta inn, saa vi har ikke turt aa gjoere det ennaa.
Her kommer det uansett en liten oppdatering paa hva som har skjedd siden sist.
Naa sitter jeg paa en pc (nei, en mac med windows!!) paa et av universitetes biblioteker, her er det kjoelig og bra. Ute er det veldig varmt om dagen. I gaar tror jeg det maa ha vaert 40 grader, svetten rant bokstavelig talt da jeg gikk hjem fra butikken. Litt i varmeste laget, takk og pris for air-condition!
Siden forrige innlegg har vi vaert i Byron Bay, en gammel hippie-by som naa er surfe/strand/turist-sted. Vi var litt uheldige med vaeret foerste dagen, men saa bedret det seg. Fredag var vi paa tur med et par australske gutter, og sammen var vi paa Australias oestligste punkt! Loerdag ble vi solbrent. Faktor 20 er aapenbart ikke nok. Dette skjoente vi vel egentlig, men det var fristende aa bruke den opp i stedet for aa kjoepe ny.
Jeg tror jeg skal legge ut et par bilder fra turen, og Henriks solbrente kropp (mener aa huske det var noen som oensket bilder av dette) neste gang anledningen byr seg!

Naa har hverdagen begynt, mer eller mindre. Jeg er en del paa universitetet om dagen, det er orienteringsuke med mengder av informasjon over alt. Neste uke begynner undervisningen, og jeg maa faktisk si jeg gleder meg litt, selv om reising og opplevelser er veldig moro.
Henrik er i gang med jobbsoeking, han er veldig flittig synes jeg. Forhaapentligvis er han i arbeid om et par uker.

Jeg har veldig lyst til aa dele fine bilder med dere, bare dette elendige internettet kommer seg paa beina hjemme snart!

Smaa irritasjonsmomenter til tross, livet er fremdeles veldig bra her paa den andre siden av verden.

(PS, mamma og pappa: jeg droemte at jeg var hjemme igjen for et par netter siden. Det var veldig hyggelig det, men jeg hadde en foelelse av at jeg hadde vart borte litt for kort tid. Ingen intens hjemlengsel, med andre ord, noe som jo egentlig er vel og bra)

De siste dagene...

... har vi egentlig gjort ganske mye forskjellig! Vi har fortsatt ikke internett i huset, så det blir lenge mellom innlegga ennå så lenge. Men det kommer forhåpentligvis til uka! Nettet, altså.

Jeg skylder dere bilder av hvor vi bor, de kommer her:

 Dette er da hagen vår, med tørkestativ og høyt gress. Noen kommer visst og klipper den etterhvert. Kanskje samtidig som vi får internett?

Stua, med spisested (hva heter det egentlig?) og skinnsalong. Tven er stor, og har en sprekk, men det gjør ikke noe. Vi er ikke her for å se på tv. Dessuten funker den, så no worries, som det heter her nede.

   

 Soverommet vårt. Her er det store skap som rommer alt vi har med oss, en kommode og en fantastisk air-condition. Det er det for øvrig på de to andre soverommene og i stua også. Digg!

 Kjøkkenet er stort og ganske bra utstyrt. Litt dårlig med sleiver, kniver og annet matlagingsutstyr, men slett ikke verst totalt sett. Oppvaskmaskin er luksus!

Sånn har altså vi det. I tillegg er det et stort bad med verdens beste dusj, og i kjelleren har vi vaske/tørketrommel og enda et bad og noen flere sengeplasser. Det eneste vi ikke har er de vi skal dele huset med, men det virker ikke som huseieren har hastverk med å finne dem. Han stresset i alle fall ikke med det i går, for da var han på båttur. Med oss!

Det var virkelig hyggelig, vi fiska og spiste deilig lunsj, og fikk tatt oss et bad i ekte Stillehav. En hel dag i sol og sjø førte selvfølgelig til akutt solbrenthet, men vi klarer oss, og vet at det ikke er det minste synd på oss, tross alt.

(Henrik er forresten tom for snus nå, men om det er synd på ham likevel kan jo diskuteres!)

Jeg har massevis av bilder jeg vil vise fram, så jeg skal lage et Facebook-album så snart vi får nett hjemme. Fram til da ønsker jeg dere alle noen fine dager på nordsiden av kloden.

- Marthe

Mens jeg sitter på biblioteket...

... og forsøker å melde meg opp til fag, på verdens tregeste nett (men gratis!) skinner sola ute, det er sikkert 35 grader og oppholdsvær i dag. Det har regnet litt til og fra de siste dagene, men det ser ut til å være over nå. Ikke det at vi syns litt mildt sommerregn (les: himmelen åpner seg) gjør noe, men det blir ikke så mye bading da. I dag skal vi imidlertid bade i det offentlige bassenget, som ser ut som en strand midt i byen. Veldig fint.

Vi har også fått oss hus siden forrige innlegg :D Vi flytta inn i et gammelt hus i bydelen Woolloongabba (altså det navnet vi syntes var rarest før vi kom hit), som vi skal dele med et par andre folk når huseieren finner noen han liker. Han er nemlig kresen, det var en jente som ikke fikk noe rom fordi hun så ut som en hippie! Det gjør ikke vi, med andre ord...

Huset er det som kalles en Queenslander, vanlige bolighus i bunn og grunn, men de står på "stolper". Nabolaget består mye av familier med unger og bikkjer, og er nokså trygt har vi fått vite, men vi følte oss litt skvettne da vi var ute og gikk i går likevel. Det er mye mørkere i gatene enn hjemme, så med bjeffende hunder, mulige edderkopper og potensielle ranere på alle kanter følte vi oss ikke veldig høye i hatten. Vi er nok bare litt paranoide, men det skader ikke når man bor et nytt og ukjent sted.

Inne i huset er det stort og luftig, stort kjøkken, fine soverom og skinnsalong. Bilder kommer! Ha en fin dag hjemme alle sammen :)

- Marthe

De første par dagene...

Etter et par dager i Brisbane begynner vi å få litt oversikt over sentrumsområdet. Vi har gått mye rundt, og lokalisert både shopping-området, en kino og supermarkeder i det sentrale Brisbane, kalt CBD (Central Brisbane District om jeg ikke tar helt feil).Jeg våknet klokka fem i dag også, og ettersom vi nå sover på sovesal ble jeg liggende å vri meg til Henrik våknet, og klokka syv en søndags morgen drakk vi espresso på en kaffebar. Nå var det ikke espresso vi ville ha, men det er ikke så lett å vite hva de forskjellige kaffetypene er. Vi ber om vanlig svart kaffe og ender opp med en ”long black coffee” – som er en stor kopp espresso. Tror vi skal gå over til cappucino og den slags til vi finner ut av dette her…

I går var vi i byens botaniske hage. Det var veldig fint, og veldig morsomt å titte på alle de rare plantene og dyrene. Ikke mye som minner om Norge her! Men duer har de her også, samt noen små måker og gråspurv. Sikkert noe engelskmennene dro med seg ned på 1700-tallet.Utpå formiddagen tok vi ferge opp til universitet og tilbake. Fergene, City Cats, er en del av kollektivtilbudet i byen, og fungerer nok som et godt alternativ til busskøer. T-baner har de ikke her. Vi har også vært i et offentlig svømmebasseng, en falsk strand ved elvebredden.

Senere på kvelden møtte vi min studiekamerat Helge, som viste oss litt rundt. Han har vært her et par uker alt, og har fått seg leilighet nå. Det er neste punkt på vår agenda også. I morgen skal vi på ”Accommodation Session” på universitet, der vil vi få tips og råd om hvordan vi skal gå fram for å få leilighet, og hvordan vi skal unngå å bli lurt. Sikkert kjekt.Men fram til vi får fast bosted blir vi nok her på Tinbilly Travelers, som er et skikkelig party-hostel. Puben nede er alltid full virker det som, det samme er klientellet. Pussig, og bråkete.

Sovesal, eller rom med ti senger, er ikke fantastisk det heller, men helt ok, vi hører ikke lyder fra gata eller fra puben. Derimot er vi så (u)heldige å bo på rom med et par voldsomt høylytte nederlandske jenter som egentlig er temmelig plagsomme. Jeg visste ikke at nederlendere ropte til hverandre når de fører en samtale, men man lærer så lenge man lever! De drar heldigvis hjem i morgen…

Nå er det på tide at kroppene våre venner seg til denne siden av jorda. I morgen satser jeg på å våkne av alarmen klokka syv, i stedet for av meg selv klokka fem, og at vi blir en smule mindre dehydrerte. Men alt i alt har vi det ganske bra. Vi er i det minste ikke solbrente, og skinner om kapp med sola med vår bleke/gjennomsiktige/blå hud. Jeg vil bli brun jeg, men det kommer nok. Etter rosa.

- Marthe

Hvilken dag er det i dag?...

Er det fredag? Nei! 

Det er det slettes ikke, det er lørdag. Mens jeg skriver dette ruller tv2-nyhetene over de norske tv-skjermer. Her er klokka seks. Inne i hodet mitt er det vanskelig å si hva klokka er, men en ting er sikkert – den er verken ni eller seks. ”Jetlag er oppskrytt”, sier Henrik. Men så ligger han jo og sover ved siden av meg også, da. 

Turen fra den ene siden av jorda til den andre gikk egentlig ganske fint. På Gardermoen møtte vi Jeanette, som vi reiste sammen med, og turen til London gikk fort og greit. Hvertfall for denne karen:

Heatrow flyplass i London er jo rimelig svær, og vi stirret i vantro da vi så dette skiltet:

Da vi fikk vårt gatenummer viste det seg selvfølgelig at vi skulle gå 20 minutter. Men det var oppskrytt, i motsetning til jetlag. Turen til Singapore tok 12 timer, men med film i seteryggen og noen timer på øyet gikk det vel egentlig greit. I Singapore fikk Henrik og Jeanette seg en løpetur da Jeanette ikke fant passet, men det var heldigvis der det skulle, nesten, og vi kom oss på flyet til Brisbane, dog en smule svettere enn forventet. Denne etappen var tøffest for min del, det tar på å sitte så lenge! På flyplassen i Brisbane skilte vi lag med Jeanette og ble kjørt til hostell-døra av den på forhånd bestilte flyplass-transporten.

Da vi kom til hostellet vi skal bo på de første nettene fredag morgen, Tinbilly Travelers, var klokka ca åtte. Vi var temmelig utslitte etter evighetens flytur, men fast bestemte på å holde oss våkne til kvelden. Henrik var hvertfall det, for ”jetlag er oppskrytt”. Gjett hvordan det gikk? Jetlag er ikke oppskrytt!

Brisbane er foreløpig stor, fremmed og varm. Veldig varm. Det er mye vi må venne oss til, men det skal nok gå fint etter noen dager. Vi valgte å booke et eget rom i natt, men ettersom det er ca fem ganger så dyrt som sovesalen blir det nok der vi tilbringer de neste nettene.

Mens dere i Norge sover skal vi bruke formiddagen på å titte oss litt rundt, finne min studiekamerat Helge, og forhåpentligvis få et lite overblikk over byen. Men først skal jeg gi sovinga et lite forsøk til.

God natt! (Eller er det morgen?)
- Marthe

Planes for Schweizer

Han kunne jo funnet bedre bilder andre steder på nettet, men han ba meg nå ta bilder av fly:P

Takk til deg, kong Vinter!

I morgen drar vi. Jeg er stort sett klar, og har pakket det meste. Faktisk har jeg pakket mer enn "det meste" -  jeg har som forventet pakket for mye. Det er ikke noe problem, for jeg fikk igjen kofferten, og lemper litt over i bagen til Henrik i morgen. Null stress i grilldress.

Så nå bare venter jeg på at det skal bli onsdag så vi kommer av gårde. Derfor bestemte jeg meg for å gå en siste tur i kong Vinters rike (som Hvaler på et eller annet mystisk vis har blitt innlemmet i dette året...), rett og slett for å finne ut om jeg føler noe sentimentale greier denne siste dagen hjemme.

Det gjør jeg faktisk ikke. Jeg er rolig og fornøyd, og kjenner bare at det skal bli deilig å komme vekk fra kulda.

Jeg gleder meg til å gå fra dette:

- til noe som ligner mer på dette:



Men selv om vinteren har vært lang og kald i Norge i år er det jo utvilsomt pent med snødekte landskap. Takk for nå, kong Vinter, vi sees kanskje om et år om du finner det for godt å stikke innom Østlandet igjen!