Siste dag i Brisbane!

Internett har vært litt kranglete de siste dagene, men nå er det oppe og går igjen, så jeg får vel skrive et siste innlegg før vi forlater Australia. Nå begynner det å bli klart til avreise, pakkinga er så og si unnagjort, og det kommer en fyr og henter alt vi ikke skal ha med til Asia (inkludert pc'ene) i ettermiddag. Det ble en tung affære!

Jeg har min siste eksamen klokka kvart på seks i ettermiddag, i kveld bestiller vi pizza, og i morgen formiddag forlater vi Brisbane for å dra til Darwin. Der skal vi tilbringe en natt, før vi drar videre til Ho Chi Minh i overimorgen. Vi har planlagt å tilbringe ca tre dager i hvert land; Vietnam, Kambodsja, Thailand og Singapore. Det blir et maraton av en tur gjennom det sørlige Asia, men jeg tror det blir veldig spennende og gøy!

Det er ganske rart at vi skal forlate Australia nå, og kanskje kommer vi aldri tilbake. Litt vemodig, kanskje, men vi gleder oss begge til å komme hjem nå. 

Vi lander på Gardermoen klokka 11 den 10. juli, vi sees der! :D

- Marthe :)

Her er noen bilder fra Mt. Coo-tha, et fjell i Brisbane vi dro på tur til forrige lørdag. Fin utsikt!

Utsikt over Brisbane, vi kunne nesten se huset!

Vi gikk ned fra fjellet, og fant en "aboriginer-sti" med "aboriginer-kunst". 

Høyt tre!

Det dukker opp mange pene blomster vinterstid i Australia!

Jeg aner ikke hva noen av dem heter, men fine er de!

22!

Ingen stor markering av dagen, det er tross alt eksamener både her og der.

Men min snille og vakre kjæreste bakte brownies til meg, og jeg fikk fin presang; en rubiks kube (Henrik har nemlig lært meg å løse dem), og et nydelig opal-smykke i hvitt gull.

På kvelden gikk vi til en restaurant borti høgget og spiste deilig middag. Den glemte vi å ta bilde av, (selv om Henrik tok bilde av matrestene) men jeg kan love at det var godt, og at desserten også var det!

Neste happening som står for tur er eksamen for meg i morgen tidlig klokka åtte (ja, det er på en lørdag!), etter det skal vi ta en tur til Mt. Coo-tha, et fjell som egentlig ligger ganske nærme byen og som det skal være flott utsikt fra, som vi ennå ikke har vært på. Nå må vi benytte anledningen før det er for sent - det er bare en uke til vi forlater Brisbane!

Marthe :)

Tenke først, handle etterpå?

Jeg lagde nettopp lunch. Det var en skive med sjokoladepålegg og peanøttsmør (som i seg selv kan diskuteres om er godt eller ikke, men jeg skulle nå spise det uansett), og jeg kom til å bruke samme kniv som Henrik. Han hadde nettopp laga en kreasjon av en skive bestående av hvitløkssmør, blåmuggost, chedder og skinke. Jeg bryr meg sjeldent om hvilken kniv jeg bruker, men akkurat i dette tilfellet burde jeg tenkt meg om. Sjokoladepålegg med hvitløkssmak er rett og slett vondt! Noen ganger bør man tenke seg om to ganger før man gjør ting.

Det gjelder viktigere ting enn valg av kniver også. Det er oppbruddstid for oss nå, men massevis av ting som skal ordnes. Og vi skal til Asia. Det blir en stadig dyrere tur, vi kunne helt klart ha tenkt litt mer før vi begynte å ordne ting slik at vi hadde alle fakta på bordet og kunne gjort en vurdering før vi begynte å bestille ting. 

Flyturen i seg selv ble dyr. Vi skal fly fra Brisbane til Darwin den 25.6, og fra Darwin til Ho Chi Minh i Vietnam dagen etter. Jeg mener Henrik sa det kom på 4-5000 norske på hver av oss. Dessuten må vi avbestille turen fra Brisbane til Singapore den 9. juli. Vi kommer jo til å være i Singapore da, og har ikke bruk for den billetten. Faktisk MÅ vi avbestille, for møter vi ikke opp kanselleres HELE turen, og da står vi der i Singapore. Avbestilling av billett - 1000 NOK hver. 

Så er det hjemsending av bagasje. Dette måtte vi ha gjort uansett, men nå er det snakk om ganske mye bagasje, ettersom vi ikke skal ha med oss noe særlig til Asia. Det er ikke så lett å sende bagasje heller, og ikke så billig. Jeg tipper det kommer til å koste 2-3000 kroner å sende med fly. Alternativet er båt, men det tar sånn ca tre måneder, og ingen av oss kan være uten PC'er og andre deler av bagasjen så lenge.

Det er Henrik som tar seg av mesteparten av planlegginga.

Alt i alt ikke så oppløftende. Henrik er veldig misfornøyd med å bli blakk, og jeg må innrømme jeg kjenner et visst ubehag ved å ikke ha noe penger igjen når vi kommer hjem. Jeg som har hatt en god buffer på sparekontoen helt siden jeg begynte å jobbe.

Men dette er en once-in-a-lifetime opplevelse, hele dette halvåret har vært det. Alt det vi har sett, gjort og opplevd! Klart det koster! Det viktigste er at vi har penger nok til å få oss selv, og tingene våre, trygt hjem. Det har vi, og når vi kommer hjem får vi ta det derfra. Skattepenger, feriepenger, lønninger, studielån og tilbakebetaling av australske skattepenger for Henrik's del; vi kommer til å klare oss i tiden som kommer også. 

Hva er poenget med å spare hvis man ikke har noe å bruke det på? Å se verden er helt klart noe jeg kan ofre en del tusenlapper på. Dessuten - Asia er grisebillig!

 Se så glad, selv om det er eksamen i dag!

- Marthe :)

Eksamenstid...

Nå om dagen skjer det ikke mye her hos oss. Jeg har fire eksamener fra og med neste onsdag, og tiden går stort sett med til å repetere og forberede disse. Jeg er ikke urolig for noen av dem egentlig, men forberedes må de likevel. Egentlig har resultatene mine dette semesteret vært helt akseptable, men nå har jeg jo jobba (for?) mye også.

Henrik varter meg opp, det er egentlig ganske deilig å ha en arbeidsledig kjæreste som lager snasne lunsjer og kommer med tekopper i fleng. Nå er det jo en gang slik at ingen blir rike av å gå hjemme, og nå begynner det å bli mindre penger på kontoene våre. Det skal nok gå finfint, vi går ikke konkurs. Men ingen av oss har hatt så lite penger som vi har nå på lenge (sparefriker begge to tror jeg), og med Asiatur som neste ting på lista blir det nok godt å komme i jobb igjen fra midten av juli.

Det er mye som skal ordnes nå som avreise faktisk begynner å nærme seg. Hjemsending av bagasje, planlegging av tur, ordning med avgangs-dokumenter fra UQ (samt eksamen...), det er nok å drive med selv om det ikke er så mye å blogge om!

       

 Det er jo verdt å nevne at på Stones Corner, det lille søte tettstedet vi bor ved, er det noen som strikker "ting-varmere" og annet rart og henger rundt overalt. Vi snakker lyktestolpe-varmere, sykkelstativ-varmere, "klesvask", og her om dagen; noen nydelige små roser de hadde klistra på en benk. 

Men selv om dagene går mye i ett for øyeblikket hadde vi en hyggelig grillkveld med venner fra både her og der (les: Skandinavia og Australia + en franskmann). Det skal bli rart å dra herfra om ikke så lenge. Likevel, med så mye spennende som skjer for oss i Oslo til høsten vil jeg ikke gå glipp av det for noe i verden. 

Og været? Vel, det er mer eller mindre skyfritt mesteparten av tiden, men likevel var det bare 15,5 grader i huset i dag morges. Jeg tror definisjonen av vinter ikke har noe med kulde ute å gjøre; det er vinter hvis det er kaldt inne!

-Marthe :)

Oooo, du skal få krabbe krabbe krabbeklooo....

Nå er all undervisning avsluttet, alle oppgaver levert og det er bare eksamener (4 i tallet) igjen før nesen vendes nordover.

Dette feiret vi i går med å dra på en kinesisk restaurant i Chinatown hvor de hadde mudderkrabbe på tank.

Mudderkrabbe er ikke helt lik den krabba man finner i Norge, den har svømmeføtter!

I Australia får man bare fange hannkrabber, så vår utvalgte krabbe for kvelden var gigantisk og ikke så veldig kjøttfull. Dyr var han også. Og veldig, veldig god.

Dere som ikke skjønner tittelen på innlegget kan finne oppklaring ved å trykke her:

Marthe :)

Sydney

Vi dro til Sydney for å hilse på noen rare gutter vi møtte i Byron bay, ei norsk studievennine av Marthe, og selvfølgelig for å se på de fine tinga de har på den kanten av kontinentet. Før vi dro kjøpte vi noen "vouchere" som skulle gi oss billigere(les "gratis") opphold på alle Nomads hosteller, vi har hatt litt problemer med å bli kvitt disse, særlig fordi man bare kan bruke de to netter på rad. På Nomads West End Backpacker Hostel i Sydney visste de derimot ikke dette og vi fikk bruke de for fire netter, jaj. Da var det eneste problemet udregelige og unødvendige engelske gutter som bodde på rommet vårt. De presterte faktisk å snakke og synge om alt de gjorde på badet(les toalettet), selvom kompisen ikke hørte på. 

Vi kom frem så sent på torsdag at vi ikke hadde tid til å gjøre annet enn å sove. Fredag morgen gikk med på frokost, parker og når de begynte å regne var vi på et kunstmuseum og fant ut at vi var på sånne alt for sjeldent. Sydney har en veldig fin botanisk hage som er full av fruktflaggermus som fløy veldig lavt.
Jeg prøvde forgjeves i ett kvarter å få ett bilde av en av de som fløy rett over meg. Den botaniske hagen ledet oss rett til Operaen og vips hadde vi to turistting å hake av på lista!

Marthes vennine møtte vi senere på kvelden i en hotellbar litt uttafor sentrum. Det var en veldig fin pub med $10 for all mat, og god var den også. Baren hadde også øl og vi drakk denne. Vi beveget oss videre til et annet og ett tredje sted, møtte de rare guttene fra Byron og ei jente som skal på utveksling i Norge. Bildet er fra guttedoen på det andre stedet. Den var helt tagga ned, overalt. Marthe forteller at jentedoen var ganske pen med blomster og duftlys.

Dagen etter våknet vi med ikke helt sammarbeidsvillige kropper og en vill lyst etter akvarium.  Etter frokost dro vi derfor til Sydney Aquarium som vi hadde fått sterkt anbefalt av en rar fyr fra Sveits på en strand i regnskogen. Det var ett veldig fint akvarium.

Lørdag kveld dro vi ut for å møte en av de rare guttene fra Byron, som bor i en del av Sydney kalt Manly, det var ikke så hyggelig med alle vennene hans vi ikke kjente og vi endte på en rolig kafè og tok en tidlig kveld.

Søndag møtte vi igjen de rare guttene fra Byron, som bor i Manly, og stakk ut på en øy som minnet mistenkelig om FMV. Der hadde de en bianual kunstfestival som varte i to måneder. Ganske creepy greier. Mye av kunsten var faktisk direkte ekkel. Jeg ble gjennomvåt og vi dro til Manly. Ganske manndig sted med fire iskremboder som het Copenhagen uten å ha Dansk iskrem. På ferga på vei dit fant vi ut at det var derifra man hadde best utsikt over byen. 

Søndag kveld dro vi til Central Tower/Sydney Tower eller hva det nå heter for å spise dyr mat. Det viste seg etter at vi hadde kommet oss opp på "Viewing Deck" at man måtte ned igjen for å betale depositum på $40 for å slippe opp å se på Ala Carte menyen. Vi spiste sushi på vei tilbake til vandrerhjemmet.

Mandag så vi på krokodiller. Denne dyrehagen var ikke like hyggelig som de vi har vert i før. Dyra så veldig ut som om de hadde gitt opp på livet. Vil ha med meg en koala hjem fordet. Kanskje det holder hvis jeg skaffer meg en slange og en skillpadde?

 

Mitt første skikkelige blogginnlegg ble rart.. 

-Henrik

Psykologi = matte?

Jeg har aldri vært noe mattegeni. Det er ikke det at jeg ikke er i stand til å forstå tall og formler, men jeg har alltid måttet jobbe litt ekstra med tall, og jeg liker rett og slett ikke å regne. Derfor sluttet jeg med matte da jeg fikk mulighet til det, og satset på en akademisk karriere som ikke innehold andre tall enn sidetallene i tekster. 

Da jeg først skulle begynne å studere var psykologi profesjon et av alternativene jeg vurderte. Jeg vurderte dessuten å studere i Danmark, men der trenger man visst matte for å studere psykologi. Det var kanskje en av grunnene til at jeg endte opp i Oslo. Litt psykologi ble det uansett, og det viste seg tidsnok at tallbehandling er høyst tilstedeværende i studier om menneskets indre og oppførsel. Jeg hadde psykologi-statistikk i Oslo i fjor, og var mer enn en gang frustrert over de rare formlene som folk må bruke når de driver psykologisk forskning. Men i fjor slapp jeg å gjøre det selv!

Akkurat nå burde jeg sittet og tuklet med alle tallene i mitt eget eksperiment, men nå er jeg lei. De er jo helt håpløse, alle disse tallene, jeg skjønner nesten ingenting. Det som er mest frustrerende er at jeg i håp om å slippe å bruke mye tid på regning overlot utregningene til de andre på gruppa mi. Svarene fikk jeg servert som vedlegg på e-post (jeg var tilstede og hjalp til da det ble regnet som verst, men jeg forstod ikke så mye og holdt meg derfor i bakgrunnen). Alt var vel og bra helt til jeg fant ut at tallene var litt ekstra rare. Såpass forstår jeg nemlig, og hadde jeg hatt tekstboka mi fra i høst skulle jeg nok klart det like lett som de andre, for det er nemlig ikke de verste formlene, bare man gjør seg kjent med dem. Når jeg derimot ikke har vært med på utregningen kjenner jeg ikke tallene, og må jobbe fælt med å sjekke om svarene er rette eller gale. Jeg har jo ingen garanti for at de andre gjorde det riktig.

Så nå har jeg sittet og knotet i lang tid, og jeg tror det blir riktig. Men moralen er og blir den samme; det enkle er langt i fra alltid det beste. Hadde jeg bare deltatt litt mer aktivt hadde jeg kanskje ikke sittet og dratt meg i håret nå (og Henrik kan ikek hjelpe meg. Selv om han liker tall mye bedre enn meg ville jeg brukt mer tid på å forklare ham hva, hvordan og hvorfor enn det tar meg å gå over resultatene gruppa). 

Uansett er det ikke så farlig om det blir litt feil, gjør jeg de teoretiske delene av oppgaven riktig (og det gjør jeg nok) stryker jeg ikke selv om det er litt kludder med tall. Og jeg trenger bare å stå. Dessuten får jeg en nyttig erfaring til jeg kommer tilbake til Oslo til høsten og skal ha mer psykologistatistikk. For da kan jeg smykke meg med at jeg allerede har gjennomført et eksperiment, og vet hvordan det skal gjøres. Det er nok en fordel, samme om tallene blir rette eller gale i denne omgang.

17. mai ble det uansett!

Det må innrømmes at vi var både litt skeptiske og forventningsfulle da vi i går morges dro til byen for å feire 17. mai i utlandet. Den vanlige "17. mai-følelsen" var litt fraværende, hvertfall for min del, da jeg først dro en bomtur til skolen klokka åtte på morgenen mens Henrik ble sendt hjem for å hente kjoleskift til meg. 

Men da vi kom på Kidney Lawn (pussig navn ja) på Queensland University of Technology der arrangementet ble holdt ble stemningen en ganske annen. Der var det nemlig nordmenn, og mange av dem! Det var skikkelig rart å høre norsk overalt, og se folk med utprega norsk utseende (les: altfor brune blondiner og gutter med håret tvunget bakover av altfor mye hårgele). Det var tilogmed en og annen bunad å se! 

Dette kunne vel like gjerne vært i Norge?

Og kongefamilien var på plass som vanlig.

Vi gikk i tog gjennom Brisbane sentrum, og mange lokale så litt forundra ut der det gikk noen hundre folk med flagg og hoiet på et uforståelig språk.

Filmsnutt som viser toget. Det var egentlig ganske mange deltagere!

Etter toget var det tradisjonen tro et arrangement på plassen. Der var det leker for de små og de store og taler og pølser og vafler. Ingen av delene var helt som i Norge, men det var jammen godt gjort likevel! 

Et knippe norsk ungdom som ikke har glemt hvor de kommer fra!

Etterpå dro vi hjem og spiste kanapeer med roastbiff (med norsk majones på - takk igjen, mamma og pappa!!) og laks med eggerøre.

Det var morsomt å feire her nede, men helt som hjemme blir det jo ikke. Været var imidlertid som det skulle; surt og kaldt. 

Gratulerer med gårsdagen til alle dere hjemme!

Klem fra Marthe og Henrik

Travle tider!

Jeg er ikke så flink til å skrive om dagen, men det er mest fordi jeg ikke har så mye spennende å skrive om. Og mye å gjøre. 

Det er nå bare tre uker igjen av undervisningen dette semesteret, det har jammen gått skikkelig fort! På en måte syns jeg det er veldig lenge til eksamener og det hele er over (jeg vil reise nå, og så dra hjem!), men på den andre siden er det altfor lite tid. 

Jeg har bare to innleveringer igjen nå, men de skal nok kreve sitt likevel. Man sparer gjerne det beste til slutt, det har nok kurskoordinatorene også tenkt. De la de mest krevende oppgavene til slutten av semesteret, og kan nå kose seg med fortvilte studenter som kommer for veiledning. Jeg kommer til å være en av dem.

Henrik har det mye mindre stressende om dagen, stakkar. Han har ikke så mye som funnet passende jobber å søke på, alt krever sertifikater for både det ene og det andre. Dessuten er det så kort tid igjen. Han kjeder seg hjemme sier han, det skjønner jeg godt. Men han er en god husfar! Jeg prøver å få ham til å begynne aktiv Asia-planlegging, det er faktisk noen praktiske ting (som visum inn i Vietnam) som må ordnes. Det kan jo ta litt tid, jeg vet ikke hvordan det der fungerer.

Ellers har vi begge vært hos frisør og klippet oss. Mye. Henrik er skikkelig kort både på håret og i skjegget, det siste tar han litt tungt. Hehe. Jeg tok av en god del solskada istykkerbleka hår, og har nå skulderlangt (skulderkort) hår som det faktisk går an å dra en børste gjennom. Ikke mye mer spennende å melde utover det. Jeg er litt dårlig om dagen, men det går seg nok til.

17. mai på mandag, det blir moro! Gleder meg til å se hvordan dagen feires her nede, og til å ta bilder jeg kan vise dere hjemme.

Neste helg drar vi til Sydney.

Ha det bra hjemme, håper våren er varm og god! 

Med håp om en produktiv dag

I dag skal jeg skrive oppgave!

Denne gang om krig og fred og sånn. Eller egentlig, om krig, og om hva som forårsaker det. I utgangspunktet ikke den snevreste oppgave med andre ord. Men filsofisk får jeg ikke være, så det blir ingen tankevandringer i ukjent terreng; jeg skal ta utgangspunkt i allerede eksisterende teorier og anvende dem på samtidseksempler. Jeg tror dette skal bli en grei oppgave å skrive, alle fakta ligger på bordet i form av 10-12 forskjellige artikler om emnet. Det eneste problemet er, som vanlig, at det ikke gjør seg selv.

Denne oppgaven skal leveres mandag, men jeg har store planer om å bruke helga til litt andre ting enn skolearbeid, så jeg håper jeg når dagen er over (nå har den nettopp begynt!) kan konkludere med at jeg har vært effektiv.

I ettermiddag skal jeg gjennomføre min første datainnsamling til en psykologirapport jeg skal skrive. Datainnsamlingen og -bearbedingen gjøres i grupper, selv om vi skal levere individuelle rapporter. Det blir spennende, jeg er i utgangpunktet ikke så komfortabel med å gå bort til fremmede å spørre om noe som helst (bare spør Henrik, han får knapt spørre folk om veien) men å plage folk på vei til bussen, på engelsk... Kan ikke si jeg gleder meg. Men som med det meste annet så går det nok bra!

Dessuten, jeg har fått igjen min første oppgave nå, helt greit resultat, selv om jeg ikke er helt sikker på hva slags karakter jeg har fått. Systemet her nede er mildt sagt annerledes enn hjemme. Jeg sto nå i alle fall (og man må ha over 60% for å gjøre det). Jeg liker virkelig å få tilbakemeldinger på arbeidet, nesten som å være tilbake på vidregående! Nyttig er det også! 

Nå nærmer det seg helg for oss, Henrik har fri i morgen, vi tenkte oss en tur tilbake til Stradbroke Island, som jeg skrev om for noen uker siden. Men denne gang drar vi alene og skal overnatte, helst i telt. 

I kveld vil han lage fiskesuppe til franskmennene. Vi fikk nemlig lasagne av dem tidligere. Jeg har forelesning til klokka sju, så det blir nok deilig å komme hjem til ferdig fiskesuppe! Jeg gleder meg allerede.

Men nå var det denne skrivinga da. 1500 ord på innen fem dager; LETT!

Klem fra Marthe

Tropiske Cairns

Denne helga har vi, som dere kanskje har fått med dere, vært en tur i Cairns. Cairns ligger ganske langt nord i Queensland, Brisbane ligger helt nederst (og midt på Australias vestkyst), men en liten flytur på to timer var alt som skulle til for å ta oss dit. Kilmaet der er enda mer tropisk enn i Brisbane, "vinteren" er enda mindre kald, med andre ord. Vi var ikke så heldige med været, men det regnet ikke da vi var på eventyr, heldigvis.

Fredag ettermiddag gjorde vi ikke noe spesielt. Vi kom til hostellet, som viste seg å være feil hostell, dro videre til det riktige hostellet, og brukte kvelden på å feire Nederlands nasjonaldag (som om det er noe rart i å gjøre det?) med folk fra Tyskland. 

Lørdag gikk turen til Green Island, et lite paradis en times tid utenfor Cairns. Været var ikke helt lovende på morgenkvisten, og det var mye sjø på vei ut.

Øya i seg selv var ikke stor, det tok 30 min å gå rundt hele. Men den veide opp for sin manglende størrelse med sin blendende skjønnhet, det var akkurat som en tropisk palmeøy som man ser på bilder. Her snorkla vi en times tid, men the Great Barrier Reef, som vi jo så gjerne ville se i all sin prakt, var ikke så mye å skryte av så nærme land og alle de badende og snorklende turistene.

Derfor dykka vi med tank. Det var ganske skummelt, og helt utrolig surrelalistisk, å puste gjennom en slage festa til en 20 kg tung (bare et par kilo i vann) tank på ryggen. Vi hadde en instruktør som passa på oss, og viste oss ting der nede. Vi fikk også ta litt på revet, og de nærgående fiskene. En helt utrolig flott opplevelse. Dessverre fikk vi ikke tatt bilder av dette med digitalkamera, men det så stort sett slik ut:

Her kunne jeg valgt det aller peneste bildet Google hadde å by på, men jeg tenkte at et uredigert bilde ga et mer sannferdig uttrykk. Det var ikke noe midre flott å være der nede av den grunn.

Revdykking var egentlig den eneste planen vi hadde for helga, men Henrik vant en kakespisingskonurranse på fredag (flinke!) der premien var "to for en" regnskogtur. Vi kunne ikke la den sjansen gå fra oss! 

Så søndag ble dagen da vi dro i nok en kenguru/koala-park, badet i en regnskogselv, så 5 krokodiller av forskjellig størrelse fra båt på en elv, og gikk tur på Cape Tribulation Beach, en av regionens flotteste strender etter sigende. Sola var ikke med oss på søndag, så den stranda var ikke så praktfull som den kunne ha vært, men like fullt en palmestrand - og de er aldri å forakte! Dette var en guidet tur; guiden var litt smågal. Han kjørte i alle fall som en galning! 

Regnskogen var veldig grønn, veldig fuktig, og veldig ulik norsk granskog!

Vannet i elva var mer som vi er vant til hjemme; kaldt, men forfriskende.

Denne krokodilla var 4-5 meter lang, 70 år og nokså preget av mang en slosskamp gjennom et langt liv. Den manglet ca halvparten av tenna sine og bar navnet Scarface!

Bitte små sandkrabber lager disse ballene. Cape Tribulation Beach var full av dem!

Dette skiltet opptrer regelmessig på reklamer for backpacking i Australia. Derfor må man avbildes sammen med det.

Han her var bare søt.

Disse trærne heter mangroves, de har røttene sine over bakken og foretrekker saltvann. De finnes langs hele vestkysten.

Helga har vært kjempeflott! 

(må for øvrig legge til at vi nå har spist krokodille, kenguru, emu [og kamel]; en god blanding av lokal mat kan man vel si!)