Fallskjermhopping!

De som har kjent meg en stund har kanskje fått med seg at jeg har hatt lyst til å hoppe ut av et fly i årevis. Det er også en kjensgjerning at folk som er mye sammen påvirker hverandre, så det burde ikke komme som noen overraskelse at jeg fikk med meg Henrik på galskapen.

Vi hoppet i Byron Bay, et hyggelig lite sted et par timer fra Brisbane. Klokka kvart over seks lørdag morgen ble vi plukket opp av noe som viste seg å være en norsk adrenalin-junkie som jobbet som sjåfør etc for fallskjerm-firmaet. At fyren var blitt hekta på fallskjermhopping kan jeg lett forstå, for det var bare HELT SINNSYKT RÅTT! Det er noe med å bli slengt ut av et fly og få juling av lufta i ett minutt, før du sitter på toppen av verden i en luftstol som ikke kan måle seg med ting jeg har opplevd tidligere. Jeg tror Henrik følte det samme, og at vi begge hadde litt dødsangst de første sekundene.

Man kunne betale dyre dommer for å få en person til å hoppe sammen med seg (og den man henger fast i!) så man får herligheten på video. Vi valgte å ikke gjøre det, for vi mente at å se på seg selv falle gjennom lufta ikke kan måle seg med følelsen uansett. Det stemmer sikkert, men når jeg ser på han fyren her får jeg sommerfugler i magen likevel.

Neste gang jeg skal hoppe i fallskjerm kan det nok hende jeg betaler de 7-800 kronene det koster for å få en film av meg selv fallende gjennom lufta i 200km/t.

Da vi var ferdige med hoppinga var vi naturlig nok ganske slitne, så da tilbragte vi resten av dagen her:

- Adrenalin-Marthe :)