torsdag 25. februar 2010

Ganske likt, men ikke helt

Nå har vi vært her nede en god stund, det er faktisk tre uker siden vi kom hit i dag. Vi begynner å bli ganske vant til livet i Australia. Overgangen har gått veldig fint, men nå er det ikke akkurat snakk om enorme kulturforskjeller heller da. De åpenbare forskjellene er varme og snodige dyr.

Som disse:
















Og venstrekjøringa så klart. Det er også ganske merkelig. Jeg har fortsatt problemer med disse "førerløse" bilene som kommer fra helt gal retning! Det blir ikke noe bilkjøring med det første tror jeg!

Australierne som folk er også litt, men ikke mye annerledes fra folk hjemme. De virker mer laidback og avslappede, tror det er mindre stress og høyt blodtrykk her. Men det er jo til gjengjeld mye mer hudkreft. Sola er syk her nede. Bare se på dette:

Vi blir stadig mer rutinerte med smøringa, så det blir nok ikke mye mer av den slags.






Ellers er det enkelte andre ting man legger merke til.  Man lager mat utelukkende på gasskomfyr (ALLE gjør det) og man har digre vaskemaskiner som ikke lar en velge temperatur på vannet utover "cold", "warm" eller "hot". Videre skal en velge vannivå fra lavt til høyt, og noe jeg tror er hva slags jordnivå man har på vannet. Ting jeg åpenbart ikke har oversikt over. 

Den kanskje mest irriterende forskjellen av dem alle opplever man best som fotgjenger. Ikke bare kommer trafikken fra helt gal retning, de "førerløse" bilene bryr seg nada om fotgjengere! Vi er luft, ikke-eksisterende, usynlige, you name it. Er man så uheldig å måtte krysse gata bør man helst ha lagt det inn i tidsskjemaet før man drar hjemmefra. Fotgjengere har overgangsfelt, joda, men det kan ta opp til 10 minutter å komme seg over de hefitgste lyskryssene. Tro det eller ei. Ja, jeg vet bilistene er ganske hensynsløse nedover i Europa også, men der har de da i alle fall lyskryss som yter en viss form for rettferdighet overfor de myke trafikanter. (I Canada er bilistene høflige, fikk jeg vite. Sånn det ble forklart virket de som norske bilister; bare litt ufine)

Det er forresten ikke sant at man bare lager mat på gasskomfyr. Man lager også en del mat på gassgrill, om man besitter en slik. Det gjør vi, og i kveld skal vi ha en "barbie", dvs grillfest. Vi samler da våre ca 8 venner (som mye er venners venner) og spiser kjøtt. I Australia er kjøtt veldig viktig. Fisk vil de derimot ikke vite av. Vi lagde (Henrik lagde) sushi her om dagen, og fant i samme slengen ut at fiskeutvalget i ferskvaren på super'n er alarmerende lavt. Vi snakker laks, og et par lokale rariteter. Betjeningen ble for øvrig mildt irriterte da vi sa vi ønsket fisk, for da måtte de jo gå helt over til den siden av disken. Det var de ikke vant til.

Merkelig sted, dette. Mens vi er inne på mat, jeg vil har leverpostei fra Gilde med agurk og majones. Og Qmelk. Og makrell i tomat. Ikke så gira på brunost ennå, men det er kanskje fordi vi faktisk får tak i det her! Verden er ikke større enn at vår lokale internasjonale sjappe har "Ski queen gjetost" - prodsert av ingen ringere enn gode gamle Tine!

- Marthe :)

4 kommentarer:

  1. Moro å høre om hvordan dere har det.

    SvarSlett
  2. Den ryggen så vond ut! Ellers høres det ut til at dere har det bra. Jeg kikker inn på min Australiaklokke noen ganger om dagen, og nå begynner jeg å komme inn i hvor på døgnet dere befinner dere. Sett fra mitt perspektiv sover dere mye :-)

    SvarSlett
  3. Vi sover mye sett fra alle perspektiver, faktisk! Antakelig sover vi litt for mye, for vi legger oss i snitt klokka ti og står opp i syv/åtte-tiden. Ikke fordi klokka ringer, men fordi vi er uthvilt. Uvant. Men slett ikke dumt, det er deilig å stå opp tidlig og bruke dagen i stedet for å ligge å dra seg. Betyr det at vi blir voksne?! :-O

    SvarSlett