De første par dagene...

Etter et par dager i Brisbane begynner vi å få litt oversikt over sentrumsområdet. Vi har gått mye rundt, og lokalisert både shopping-området, en kino og supermarkeder i det sentrale Brisbane, kalt CBD (Central Brisbane District om jeg ikke tar helt feil).Jeg våknet klokka fem i dag også, og ettersom vi nå sover på sovesal ble jeg liggende å vri meg til Henrik våknet, og klokka syv en søndags morgen drakk vi espresso på en kaffebar. Nå var det ikke espresso vi ville ha, men det er ikke så lett å vite hva de forskjellige kaffetypene er. Vi ber om vanlig svart kaffe og ender opp med en ”long black coffee” – som er en stor kopp espresso. Tror vi skal gå over til cappucino og den slags til vi finner ut av dette her…

I går var vi i byens botaniske hage. Det var veldig fint, og veldig morsomt å titte på alle de rare plantene og dyrene. Ikke mye som minner om Norge her! Men duer har de her også, samt noen små måker og gråspurv. Sikkert noe engelskmennene dro med seg ned på 1700-tallet.Utpå formiddagen tok vi ferge opp til universitet og tilbake. Fergene, City Cats, er en del av kollektivtilbudet i byen, og fungerer nok som et godt alternativ til busskøer. T-baner har de ikke her. Vi har også vært i et offentlig svømmebasseng, en falsk strand ved elvebredden.

Senere på kvelden møtte vi min studiekamerat Helge, som viste oss litt rundt. Han har vært her et par uker alt, og har fått seg leilighet nå. Det er neste punkt på vår agenda også. I morgen skal vi på ”Accommodation Session” på universitet, der vil vi få tips og råd om hvordan vi skal gå fram for å få leilighet, og hvordan vi skal unngå å bli lurt. Sikkert kjekt.Men fram til vi får fast bosted blir vi nok her på Tinbilly Travelers, som er et skikkelig party-hostel. Puben nede er alltid full virker det som, det samme er klientellet. Pussig, og bråkete.

Sovesal, eller rom med ti senger, er ikke fantastisk det heller, men helt ok, vi hører ikke lyder fra gata eller fra puben. Derimot er vi så (u)heldige å bo på rom med et par voldsomt høylytte nederlandske jenter som egentlig er temmelig plagsomme. Jeg visste ikke at nederlendere ropte til hverandre når de fører en samtale, men man lærer så lenge man lever! De drar heldigvis hjem i morgen…

Nå er det på tide at kroppene våre venner seg til denne siden av jorda. I morgen satser jeg på å våkne av alarmen klokka syv, i stedet for av meg selv klokka fem, og at vi blir en smule mindre dehydrerte. Men alt i alt har vi det ganske bra. Vi er i det minste ikke solbrente, og skinner om kapp med sola med vår bleke/gjennomsiktige/blå hud. Jeg vil bli brun jeg, men det kommer nok. Etter rosa.

- Marthe